Den nye, moderne straffeloven trer i kraft i dag. – Jeg er stolt over at regjeringen nå får iverksatt en lov som Stortinget vedtok første del av allerede for ti år siden, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP).
Den nye straffeloven er vedtatt av Stortinget i flere omganger, første del i 2005. Ikrafttredelsen av loven har blitt utsatt i påvente av nye IKT-systemer i politiet.
– Den rødgrønne regjeringen mente loven ikke ville tre i kraft før i 2018. For meg var det ikke akseptabelt å vente, sier justis- og beredskapsministeren.
Eksisterende IKT-løsninger i politiet er tilpasset den nye loven. Mange tusen ansatte i politi- og påtalemyndighet, domstolene og andre aktører har blitt lært opp.
Den nye loven innebærer en forenkling og opprydding som gjør den mer lettlest, tidsmessig og tilgjengelig.
– Loven er også bedre egnet til å håndtere moderne kriminalitet enn det den gamle var, sier Anundsen.
Eksempler fra ny straffelov:
- Grov mishandling i nære relasjoner: Strafferammen økes fra 6 til 15 år. Bestemmelsen rammer mishandling av nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, egne eller ektefelles eller samboers barn, egne foreldre eller andre man har i sin husstand eller har omsorg for.
- Strafferammen for grov kroppsskade skjerpes fra 6 til 10 år i enkelte tilfeller.
- Doblet straff for enkelte tilfeller av grov omsorgsunndragelse av mindreårige (fra 3 til 6 år).
- Styrking av vernet mot overgrep mot barn:
– Enhver seksuell omgang og kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år er benevnt som voldtekt. Det er et signal om alvoret og straffverdigheten i denne formen for seksuelle overgrep mot mindreårige.
– Ny bestemmelse som rammer det å overvære en fremvisning av overgrep mot barn.
– Ny bestemmelse rammer det å utnytte et barn i en særlig sårbar livssituasjon. - Strafferammen for kjønnslemlestelse økes fra 4 til 6 år. Strafferammen for grov kjønnslemlestelse økes fra 8/10 til 15 år.
- Strafferammen for grovt ran er økt fra 12 til 15 år.