‒ Frelsesarmeens tilstedeværelse i Norge og de 125 andre landene vi arbeider i, betyr mye for mange. Dessverre er behovet fortsatt stort for hjelpen vi gir til rusavhengige, de som har lite, aleneforsørgere, ensomme eldre og marginaliserte grupper, sier Andrew Hannevik, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
Sosial hjelp fortsatt reddende
Det skal ha vært søndag 2. juli 1865. William Booth kom hjem og fortalte sin kone Catherine at han hadde fått et kall om å hjelpe menneskene på Londons østkant: et område der rus, elendighet, prostitusjon og kriminalitet rådet. Arbeidet med «Suppe, såpe, frelse» ble startet. I 1878 ble navnet «Frelsesarmeen» tatt i bruk og organisasjonen – med den militære oppbyggingen – spredte seg til andre land. Også flere norske sluttet seg til armeen før den kom til Norge i 1888.
I tillegg til oppstart av de mange menighetene i Norge, startet man også opp diakonale virksomheter. Det begynte med de såkalte slumstasjonene som var baser for hjemmesykepleie. Vinteren 1893 kom det første herberget for uteliggere, og dermed var man i gang med å bygge ut en sosialtjeneste som skulle bli et av Frelsesarmeens fremste varemerker, og omfatte blant annet eldreomsorg, barnehager, barnehjem, mødrehjem, redningshjem, ettervern og arbeidstrening.
På de samme områdene ser Frelsesarmeen mange utfordringer i Norge i dag.
Vegrer seg for å ta imot rusavhengige
‒ Akkurat slik det var for 150 år siden, ser vi også i dag hvordan rus ødelegger menneskers liv, sier Knut Haugsvær, leder for Frelsesarmeens rusomsorg.
Samtidig som regjeringen satser på behandling og oppfølging, opplever Frelsesarmeen likevel at det er vanskelig å bosette folk med rusavhengighet. Selv når de er rusfrie, vegrer samfunnet seg for å ta imot dem.
‒ Vi har store forventninger til regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet, men skulle ønske at mer midler blir øremerket, slik at de ikke blir brukt til andre oppgaver i kommunene, sier Haugsvær.
Samtidig som Frelsesarmeen har fokus på de som sliter med rusavhengighet, glemmes ikke de cirka 100 000 barna som lever med foreldre som har et skadelig alkoholbruk.
‒ Dette er urovekkende, og vi må ta et felles ansvar, sier Haugsvær, og fortsetter:
‒ Vi vil fortsatt stå på barrikadene og være håpsbærere for rusavhengige og deres pårørende.
Hjelpe-senterne mye besøkt
Ved Frelsesarmeens velferdssentre og slumstasjoner i hele landet er det en generell trend at antall besøkende holder seg stabilt eller øker. Her gis hjelp til mat, klær, en god prat og hjelp til orientering i det norske velferdssystemet. Flere steder arrangeres det også aktiviteter for barnefamilier, ferier og helgeturer. I julehøytiden går både ansatte og et stort antall frivillige sammen om en massiv dugnad for å gjøre julen bedre for mange.
‒ Det bekymrer meg at behovet er såpass stort og at vi trengs mer enn noen gang, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i Frelsesarmeen. Hun er daglig i kontakt med de ulike hjelpesentrene som tilbyr vanskeligstilte hjelp.
‒ De som kommer til oss har en strevsom hverdag og mange er ofte svært ensomme. Det er klart det gjør inntrykk at en mor ikke har råd til nye sko til gutten sin, sier Herikstad.