Det hele begynte en helg i juni 2016 da den 10 år gamle sønnen var hos sin far for vanlig samvær. Mandagen etter fikk hun en telefon fra barnevernet om at de ville snakke med henne. Dette skyldtes at sønnen hadde sagt at han ble slått hjemme. Hun ble sjokkert over å høre dette og hun fikk ikke snakke med sønnen sin. Sønnen ble holdt igjen hos sin far fram til starten av august. Etter dette har han bodd hos sin mor.
Kvinnen ble tatt inn til avhør hos politiet. I etterkant fikk hun se på video av det tilrettelagte avhøret av sønnen med sin forsvarer. Hun ble da svært overrasket over å se og høre hvordan sønnen opplevde hendelsene.
Hendelsene sakene gjelder kunne for eksempel gjelde at hun har tatt sønnen hardt i armen for å få han i dusjen. I slike tilfeller har sønnen blitt sint og lei seg for at han har blitt tatt hardt i armen.
I slike situasjoner har hun også noen ganger knipset sønnen på hånden for å sette grenser overfor ham. Når hun har gjort dette, så har hun forstått at sønnen har hatt ubehag ved dette, men det har vært nødvendig for å få en avslutning på at sønnen motsatte seg de grensene hun satte.
Hun mente aldri å utøve vold mot sønnen. Det var hele tiden snakk om grensesetting.
At hun har tok tak i armen til sønnen eller knipset han på hånden, var hendelser som ikke skjedde ofte - det var kanskje en gang i måneden at sønnen var så vanskelig at hun måtte ty til dette.
Barnevernet enig med kvinnen
Barnevernet fulgte ikke opp saken videre. Barnevernet var på hjemmebesøk hos kvinnen og sønnen. De henla saken uten tiltak eller oppfølging og konkluderte med at det var snakk om grensesetting og ikke vold.
Moren forklarte i retten at sønnen er veldig forsiktig og bruker sterkere uttrykk om situasjoner enn det som egentlig er riktig. For eksempel gir han uttrykk for at han får vond bare han skal gre håret eller ta av et plaster.
Kvinnen fikk sjokk da siktelsen og begjæringen kom fra politiet. Tanken på at hun skulle få på straffehistorikken at hun har utøvd vold mot barnet sitt, er vanskelig å ta inn over seg. Hun arbeider i helsevesenet og har verv på fritiden som gjør det vanskelig med slike forhold på en politiattest.
Tilsto alt
Kvinnen avga en uforbeholden tilståelse, noe som kanskje gjorde det vanskelig for dommeren å unnlate å dømme i saken.
Påtalemyndighetene ville ha kvinnen i fengsel i 30 dager, men dommeren ga 12.000 i bot for brudd på Straffeloven (1902) §228, første ledd,for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte fornærmet ham på legme, og straffelovens(2005) §271, for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk.
Det fantes ingen sammenlignbare rettsavgjørelser og denne dommen vil kanskje gå inn i historien som "Knipsedommen"?