Den langvarige kloakksaken i Fossveien/Stabells gate får nå sin rettslige sluttbehandling. Braathen Eiendom AS har saksøkt staten ved Klima- og miljødepartementet, og krever at vedtaket om tvangsmulkt kjennes ugyldig og at mulkten slettes.
Saken gjelder Ringerike kommunes vedtak av 27. mars 2018 om tvangsmulkt, med virkning fra 1. september 2018. Vedtaket ble stadfestet av Fylkesmannen i Buskerud 16. oktober samme år. Det er dette vedtaket Oslo tingrett nå skal prøve.
Bakgrunnen er en gammel og omstridt avløpsledning fra eiendommen Fossveien 1B/Stabells gate 1. Ringerike kommune mente at ledningen måtte utbedres på grunn av forurensningsfare. Ifølge staten var bakgrunnen at brudd på avløpsledningen førte til at kloakk rant ut i grunnen.
Krever at tvangsmulkten slettes
Braathen Eiendom AS hevder på sin side at selskapet ikke motsatte seg å utbedre ledningen. Tvert imot anfører selskapet at det selv tok initiativ til utskifting av den gamle avløpsledningen i forbindelse med kommunens arbeider på Brutorget, og at flere entreprenører ble engasjert for å gjennomføre arbeidet.
I sluttinnlegget til Oslo tingrett skriver Braathen Eiendom AS at problemet ikke oppsto fordi selskapet nektet å skifte egen ledning, men fordi arbeidene måtte gjennomføres over eller i tilknytning til naboeiendommen Fossveien 3. Selskapet hevder at nabo Anders Bjerke nektet adgang med mindre Braathen Eiendom AS også finansierte arbeider han ønsket utført på sin eiendom.
Braathen Eiendom AS anfører at selskapet engasjerte fem entreprenører: Tronrud Anlegg AS, Microtrenching Norge AS, TWG Anlegg AS, RR Maskin AS og Rallardrift AS. Ifølge selskapet møtte entreprenørene opp for å utføre arbeid, men ble stanset da arbeidet krevde adgang over naboeiendommen.
Selskapets hovedpoeng er at tvangsmulkt bare kan brukes som et fremadrettet pressmiddel når den ansvarlige faktisk har en reell mulighet til å oppfylle pålegget. Når oppfyllelse etter selskapets syn ble hindret av naboen, kommunal saksbehandling og manglende godkjenninger, mener Braathen Eiendom AS at tvangsmulkten mistet sin lovlige funksjon og i stedet fikk preg av straff.
Staten: Vedtaket er gyldig
Staten bestrider dette og krever full frifinnelse. I sitt sluttinnlegg skriver Regjeringsadvokaten at saken gjelder gyldigheten av Fylkesmannen i Buskeruds vedtak fra 16. oktober 2018, der klagen over kommunens tvangsmulktvedtak ikke ble tatt til følge.
Staten mener tvangsmulkten hadde hjemmel i forurensningsloven § 73. Etter statens syn bygget tvangsmulkten på et gyldig pålegg om utbedring, og pålegget var mulig å etterkomme.
Regjeringsadvokaten avviser at den privatrettslige konflikten med Bjerke om trasévalg gjorde det umulig å gjennomføre arbeidet. Staten viser også til at kommunen før tvangsmulktvedtaket ble fattet, skisserte en løsning hvor kommunen selv kunne stå for gjennomføringen på eiers regning. Etter statens syn viser dette at det fantes reelle og praktiske muligheter for å oppfylle pålegget.
Staten anfører også at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil av betydning.
Stridens kjerne
Retten skal ikke først og fremst ta stilling til om kommunen generelt kan bruke tvangsmulkt i forurensningssaker. Det kan den. Det sentrale spørsmålet blir om tvangsmulkten lovlig kunne opprettholdes i denne konkrete saken.
Braathen Eiendom AS mener svaret er nei. Selskapet viser til at det forelå en tinglyst rett til avløpsledning over naboeiendommen, og at det også forelå rettslige avgjørelser som etter selskapets syn ga adgang til å skifte ledningen. Likevel hevdes det at entreprenører ble stanset, og at kommunen ikke tok tilstrekkelig hensyn til de praktiske og rettslige hindringene.
Staten mener derimot at hindringene ikke gjorde pålegget umulig å gjennomføre. Etter statens syn var fristen ikke urealistisk, og den private konflikten mellom naboene kan ikke føre til at tvangsmulktvedtaket blir ugyldig.
En sak med lang forhistorie
RingeriksAvisa har fulgt saken gjennom flere år. Allerede i 2020 omtalte avisa at Ringerike kommune mente pålegget om utbedring av avløpsledningen ikke var etterkommet, selv om fristen opprinnelig var satt til 20. april 2017. På det tidspunktet var det ifølge kommunens opplysninger påløpt om lag 1,6 millioner kroner i tvangsmulkt, og kommunen hadde varslet gjennomføring på eiers regning.
Samme år ble det også omtalt at kommunen mente saken måtte sendes videre til Fylkesmannen etter klage fra Braathen Eiendom AS. Kommunens daværende vurdering var at det ikke var kommet vesentlige nye momenter som tilsa at klagen burde tas til følge.
I 2022 skrev RingeriksAvisa at Braathen Eiendom AS ville prøve gyldigheten av Statsforvalterens vedtak for retten, og at Ringerike kommune derfor utsatte de planlagte arbeidene en periode.
Nå er spørsmålet om den opprinnelige tvangsmulkten lovlig kunne ilegges og opprettholdes.
Kan få betydning utover nabokonflikten
Selv om saken har sitt utspring i en lokal og langvarig nabostrid i Fossveien, reiser den også et mer prinsipielt spørsmål: Hvor langt kan en kommune gå i å bruke tvangsmulkt når den ansvarlige hevder at gjennomføring er avhengig av nabo, trasévalg, adgang over annen eiendom og kommunale godkjenninger?
For Braathen Eiendom AS handler saken om å få slettet en tvangsmulkt selskapet mener er ulovlig og urimelig. For staten handler saken om å forsvare kommunens og statsforvalterens adgang til å bruke tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg etter forurensningsloven.
Oslo tingrett skal nå avgjøre om vedtaket blir stående - eller om Braathen Eiendom AS får medhold i at tvangsmulkten må kjennes ugyldig.
