– Det vi ser, er at det er situasjoner som har gått ordentlig dårlig. Det er gjerne sånn at det har gått altfor lang tid før man har snakket med eleven. Vi ønsker at det skal bli bedre for alle elevene, sier utdanningsdirektør Morten Rosenkvist til NRK.
Blant tiltakene er at eleven selv skal velge hvilken voksenperson de vil ha med i samtaler, at skolen tilbyr en trygg kontaktperson og kan vurdere hjemmebesøk – dersom eleven og foresatte ønsker det.
Skolene skal også følge særlig godt med i overganger, for eksempel fra barneskole til ungdomsskole.
Kritisk
Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, er blant forfatterne av de nye retningslinjene.
– Forskning viser at bekymringsfullt skolefravær er en kompleks tematikk, som må møtes fra ulike vinkler, der blant annet klasse- og skolemiljø er sentrale faktorer.
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er imidlertid kritisk til de nye rådene og mener de ikke tilfører skolene sårt trengte ressurser.
– Slik vi oppfatter mange av tiltakene, handler de om å styrke elevens individuelle rettigheter. Vi har erfart at det ikke alltid løser problemene, sier han til NRK.
– Utrolig viktig
Skolefraværet øker på alle trinn i norsk skole. De nye retningslinjene gjelder barneskole, ungdomsskole og videregående - og flere råd er under arbeid. De skal nå sendes ut på høring.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier de nye retningslinjene ikke vil løse fraværsutfordringen alene, men at de skal gi skolene mer konkrete råd.
– Vi vet det blir mye mer krevende å hjelpe elevene etter at fraværet har blitt langvarig. Derfor er det utrolig viktig at fravær tas tak i tidlig, sier hun til Aftenposten.
