Mange i Ringerike husker Follum-tida med både stolthet og frustrasjon. Papirfabrikken var en hjørnesteinsbedrift, men vi må også være ærlige om de miljøproblemene som fulgte med. Flere ganger opplevde vi uhell som førte til at elva nærmest ble tapetsert av papirmasse. Den gang var kravene til vannkvalitet svakere enn i dag – og teknologien dårligere. Likevel gikk det ikke ubemerket hen.

I dag er kravene til vannmiljø og økologisk tilstand skjerpet. Oslofjorden, som allerede er i krise, tåler ikke ytterligere tilførsler av nitrogen og oksygenforbrukende stoffer. Og Tyrifjorden, med sine sårbare våtmarksområder og RAMSAR-vernede deltaområder, er ikke en resipient som kan ofres for industrivekst.

Miljødirektoratets avslag er ikke et uttrykk for industrifiendtlighet, men for et nødvendig vern av økologiske grenseverdier. Det er verdt å merke seg at de foreslåtte utslippene, selv med beste tilgjengelige teknologi, er i øvre sjikt for hva som anses forsvarlig. Utslippene av KOF (kjemisk oksygenforbrukende stoff) er så store at de ville vært det tredje høyeste i landet. Samtidig vet vi at Storelva og Begna fortsatt sliter med å oppnå god økologisk tilstand, etter å ha blitt påvirket av tidligere utslipp i tiår.

Likevel er det på sin plass å stille spørsmålet: Er det virkelig ikke mulig å etablere produksjon med enda bedre renseteknologi? Kan man tenke seg en annen lokalisering der belastningen på sårbar natur og vassdrag er mindre? Eller må vi revurdere hele prosessmetoden?

Vi trenger bærekraftige arbeidsplasser og bedre utnyttelse av norske råvarer. Det er det bred enighet om. Men en framtidsrettet industri må spille på lag med naturen, ikke bryte med den. Å bruke det gamle Follum-området gir mange fordeler – som infrastruktur og arealbruk – men det fritar oss ikke fra å stille krav til det som skal slippes ut i våre felles vannveier.

Vi håper Billerud Viken AS tar dette avslaget som en oppfordring til nytenkning – ikke som en endestasjon. For i framtidens Ringerike må industri og miljø gå hånd i hånd.