Arbeiderpartiet ender på 22,3 prosent – ned fra 25,1 prosent i februar på den ferske målingen, skriver Nationen.
Man må tilbake til januar i fjor for å finne like lave tall – altså før boosten Ap fikk etter at Senterpartiet forlot regjeringen og Jens Stoltenberg gjorde comeback i norsk politikk.
Jagland kan være årsaken
Valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning tror Aps fall kan ha sammenheng med Epstein-avsløringene, som har endt med korrupsjonssiktelse mot tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland
– Det som har vært Aps styrke er å håndtere internasjonale spørsmål, sier Bergh.
– Det å være en del av en sånn utenrikspolitisk elite ser ikke like bra ut nå som det gjorde for noen måneder siden, sier forskeren til Nationen.
Det er kun Arbeiderpartiets endring som er utenfor feilmarginen og dermed signifikant på målingen.
Borgerlig flertall
Mest fram går Fremskrittspartiet, som styrker seg med 2,5 prosentpoeng og får en oppslutning på 28,8 prosent. Det er det høyeste resultatet på disse målingene siden 2009.
Dermed ville det også blitt borgerlig flertall dersom målingen var valgresultatet.
Høyre, som har byttet partileder siden sist måling, går ned med 1,6 prosentpoeng og ender på 17,4 prosent.
For de øvrige partiene er resultatet som følger (endring i parentes): Rødt: 6,4 prosent (0), Sp: 4,9 prosent (+0,4), KrF: 4,6 prosent (+0,6), SV: 4,5 prosent (-0,7), MDG: 4,1 prosent (+0,9), Venstre: 4,0 prosent (+0,8), andre: 3,1 prosent (+0,2).
Målingen er gjennomført mellom 3. og 4. mars av Norfakta for Klassekampen og Nationen. Den har totalt 1000 respondenter og en feilmargin på inntil 3,1 prosentpoeng.
