Blant forslagene er valgfritt fremmedspråk og seks nye studieretninger, skriver Aftenposten.

– Vi må gjøre mer enn å pusse på kantene. Vi må bygge opp skolen på nytt, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist til avisen.

Direktoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gått gjennom alle fag og timer i videregående skole.

Rosenkvist mener studieforberedende i dag ikke forbereder elevene godt nok til høyere utdanning, og at mange studenter sliter med å lese lange tekster og arbeide selvstendig.

Direktoratet foreslår at elevene velger én av seks brede retninger allerede fra Vg1. En av dem kombinerer helse og idrett og er særlig begrunnet med behovet for helsepersonell.

– Beregninger fra Helsepersonellplanen viser at vi vil mangle nesten 15.000 sykepleiere i 2040, sier Rosenkvist i en pressemelding.

Norsk og engelsk forblir obligatoriske, men andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk foreslås gjort valgfrie.

Lektorlaget har tidligere kalt dette «en kraftig svekkelse av fremmedspråk».

Sist en så stor strukturendring av den videregående skolen ble gjort, var Reform 94. Den ble satt i verk i 1994, og ga blant annet alle mellom 16 og 19 år rett til tre års videregående opplæring.

De seks studieretningene som foreslås er:

* Naturvitenskap, teknologi og realfag

* Næringsliv, ledelse og økonomi

* Samfunnsvitenskap og historie

* Helse, aktivitet og idrett

* Kommunikasjon, språk og medier

* Estetiske fag

Innspillsfristen er 1. november, og endelige forslag legges ut på høring i løpet av 2027.