1. juli kom den nye plan- og bygningsloven som åpner for at man kan bygge garasje eller andre frittliggende bygninger på inntil 50 kvadratmeter uten å sende søknad til kommunen eller varsle naboen.
– Vi frykter at mange tolker det slik at de kan velge bort å involvere naboene i byggeplanene, så lenge de følger byggereglene. Men i noen tilfeller kan du ha plikt til å varsle naboen i henhold til naboloven, sier administrerende direktør Espen Fuglesang i NITO Takst.
Ikke urimelig
Naboloven fastslår at ingen må gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendom.
– Å bygge en garasje eller et lysthus er i aller høyeste grad å sette i verk noe. Derfor bør du sende nabovarsel selv om du ifølge byggereglene ikke trenger å gjøre det. Da kan du modifisere planene eller avblåse tiltaket hvis innvendingene fra naboene er tungtveiende nok, sier advokat Hilde Vale, som har 25 års erfaring med eiendomssaker.
Selv advokater som jobber med naboloven kvier seg for å gi klare råd om hva som kan være urimelig eller unødvendig i naboforhold, fordi det beror på skjønn.
Men unødvendig kan for eksempel være at en bygning helt ødelegger utsikten, eller at en levegg tar alt lys, forklarer Vale.
– Mange konflikter kan unngås hvis du har en god dialog med naboene. Det kan hende naboen har synspunkter du ikke har tenkt på og som det er rimelig å ta hensyn til. Du kan for eksempel oppdage at garasjen du trodde var lovlig, ligger over ledningsnettet til naboen, sier hun.
Ta hensyn
Bare fordi du kan bygge noe, er det ikke dermed sagt at du bør, mener Espen Fuglesang i NITO takst.
– Det er lov å bruke hodet når man bygger. En stor garasje kan redusere trivsel og verdi både på egen og naboens eiendom. Et høyt gjerde kan ta all aftensol. Hekken du vil fjerne fungerer kanskje som skjerming for sjenerende innsyn.
Når bygget først står der, er det svært vanskelig å få gjort endringer som enkelt kunne vært tatt til etterretning i planleggingen. Da ender konflikten ofte som advokatmat, mener Fuglesang.
– Hvis naboen holder seg innenfor plan- og bygningsloven, vil ikke kommunen behandle klagesaker. De kan ikke vurdere en byggesak som ikke foreligger. Da må man ta dette som en privatrettslig sak og henvise til naboloven.
Samtidig er ikke utsikt noen rett du har over andres eiendom.
– Har man en tomt foran seg, må man forvente at denne kan bli bebygget og at det kan få negative konsekvenser som at utsikt blir borte, sier Espen Fuglesang i NITO takst.
En fot utenfor
Et annet problem med at så mange bygninger nå er unntatt søknadsplikt, er at man mister sjekkinstansen for om bygget er lovlig oppsatt.
– Målte du avstanden til nabogrensa fra gjerdet som skiller eiendommene, og det viser seg at gjerdet står en halvmeter inne på naboens tomt, kan du få et problem, sier advokat Hilde Vale.
Hun mener alle som skal bygge uten å søke, bør kontakte kommunen for å sjekke ledningsnett og annet som kan påvirke byggeplanene. Men eiendomsgrenser bør sjekkes opp mot Statens kartverk, som har de grensene som er rettslig bindende.
– Få gjerne skriftlig bekreftelse fra alle naboene som grenser til deg og berøres på at de har sett tegningene med grunnriss, gesims og mønehøyde. Når naboen er orientert på forhånd og ikke har klaget, vil du også stå mye sterkere i retten i en eventuell tvist etter at bygget er oppført, avslutter Vale.
For informasjon om tiltaket du planlegger er søknadspliktig, kan du sjekke Direktoratet for byggkvalitet: http://byggutenasoke.dibk.no/#/choise