– Basistilskuddet blir pasienttilpasset. Leger med mange eldre pasienter, kvinnelige pasienter, eller som er i bydeler med lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, får mer penger, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Hun legger til at leger i distriktskommuner også kan få større tilskudd. Bakgrunnen er rett og slett at pasienter i gruppene som er nevnt, ofte har behov for mer oppfølging.
– Legene med pasienter med store behov får mer betalt enn dem med mindre behov. Legene med store behov kan velge å ha færre pasienter på lista si, sier Kjerkol.
Den totale bevilgningen til basistilskuddet øker dermed fra 3,3 til 4 milliarder kroner – drøyt 20 prosent.
Fra antall til type pasienter
I dag er tilskuddet kun basert på hvor mange man har på sin fastlegeliste. Leger med mange pasienter får mer i basistilskudd. I tillegg tjener fastlegene penger gjennom refusjoner til Helfo og egenandeler fra pasientene.
Den nye ordningen baserer seg på at man tar med informasjon om kjønns- og alderssammensetning på pasientene, hvor mange «storbrukere» hver fastlege har, utdanningsnivået i kommunen, og hvor sentral kommunen er. I gjennomsnitt bruker eldre fastlegetjenester mer enn yngre, og kvinner bruker fastlegetjenester mer enn menn gjennom mesteparten av livet.
– Denne typen variasjon forsøker en å ta innover seg i den nye ordningen, sier assisterende helsedirektør Olav Valen Slåttebrekk.
Ingen «quick fix»
Samtidig presiserer Slåttebrekk at det ikke finnes noen rask løsning på fastlegekrisen.
– Finansiering er likevel svært viktig, sier han.
Ifølge Slåttebrekk ønsker man med den nye ordningen å understøtte fastlegens og pasientens behov, øke kapasiteten og gjøre det mer attraktivt for leger å velge fastlegekarrieren.
Helseministeren sier den nye ordningen vil bidra til å «stabilisere fastlegeordningen» og gi kommunen flere verktøy til å vurdere sin situasjon lokalt.
– Det er første trinn i en flertallsrakett fra regjeringen. I april kommer ekspertutvalget vi har satt ned for fastlegeordningen med sine anbefalinger, og det vil danne grunnlag for våre prioriteringer i statsbudsjettet for 2024, sier Kjerkol.
Hvordan dette vil påvirke de 214.000 i Norge som ikke har fastlege, er mer uvisst. Likevel er helseministeren optimistisk.
– 1. mai blir en milepæl for legene og pasientene, sa Kjerkol innledningsvis i pressekonferansen.
