Arkitektkontoret Manthey Kulas grafiske fremstilling av minnestedet. Foto: Manthey Kula / NTB

– Det er deilig at vi endelig kan åpne det nasjonale minnestedet. Det blir satt stor pris på blant de berørte, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. Det er arkitektkontoret Manthey Kula som har tegnet minnesmerket.

– Vi har hatt et nært samarbeid med arkitektene. Vi har blitt involvert hele veien og fått muligheten til å komme med våre konstruktive meninger om utformingen av minnestedet. Og det har blitt så fint, og det er noe vi kan være stolte av, sier hun.

Det er viktig å ha et slikt sted for å minnes drepte, sier AUF-leder Astrid Hoem.

– Vi er glade for at staten har satt i stand minnestedet. Det blir et verdig sted hvor berørte og andre som ønsker å minnes de vi mista, kan besøke. Et sted for hele Norge. Dette trenger vi, og det var på tide at det kom på plass, sier Hoem til NTB.

Tidligere omstridt forslag ble vraket

I 2014 vant den svenske kunstneren Jonas Dahlberg konkurransen om å utforme minnestedet ved Sørbråten nord for Utøya. Forslaget «Memory Wound» innebar å dele en odde i to. Forslaget høstet kritikk fra flere hold, og man gikk senere bort ifra dette. Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB

Lørdagens åpning markerer det endelige punktum for en årelang prosess.

I tiden etter terrorangrepene ble det tidlig klart at myndighetene ønsket et nasjonalt minnesmerke ved Utøya. Mens man etter hvert fikk på plass et midlertidig nasjonalt minnesmerke i regjeringskvartalet, har et tilsvarende ved Utøya uteblitt.

Så ble det et spørsmål om nøyaktig hvor minnesmerket skulle ligge.

I 2013 besluttet regjeringen at det skulle ligge på Sørbråten, en odde ved land nær 500 meter nord for Utøya. Prosjektet innebar å dele en odde i to, noe som førte til kritikk blant annet fra naboer i området.

I et forsøk på å løse konflikten, tilbød AUF i 2017 at man heller kunne benytte AUFs tomt på Utøykaia, der ferja Thorbjørn legger til kai. Den samme sommeren besluttet regjeringen at dét var den beste løsningen.

Naboer gikk til søksmål

Naboene i området var splittet over denne beslutningen. Mens en rekke naboer gikk tydelig ut med støtte til prosjektet , var det en gruppe på rundt 20 naboer som tok saken til retten. Flere av dem deltok i redningsarbeidet under terrorangrepet og ville heller ha minnestedet lenger unna nabolaget for å unngå retraumatisering.

Byggearbeidet på Utøykaia startet i august 2020, men ble etter en runde i retten satt på pause i påvente av en rettskraftig dom i hovedsøksmålet. Dommen fra Ringerike tingrett i februar i fjor endte i favør staten og AUF – og dermed kunne byggingen fortsette.

Advokat Ole Hauge Bendiksen, som representerer naboene, sier at naboenes innsigelser står like sterkt i dag. Det at prosessen har tatt så lang tid, har vært belastende for naboene, spesielt de som bor nærmest kaia.

– Men dette er oppegående mennesker som forsøker å leve livene sine på best mulig måte. Jeg er sikker på at samtlige gjør sitt beste for at ting skal gå så bra som mulig, så får vi se hvordan det går, sier Bendiksen til NTB.

Kronprinsen deltar på åpningen

Man nådde ikke målet om å få ferdigstilt minnestedet i tide til tiårsmarkeringen i fjor, men lørdag 18. juni blir det altså offisielt åpnet. Kronprins Haakon er blant de som deltar på åpningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil også være til stede sammen med AUF-lederen og Støttegruppa-lederen, i tillegg til ordfører Syver Leivestad (H) i Hole kommune.

Overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper er også invitert til åpningen. Artistene Daniel Kvammen og Eva Weel Skram som står for musikalske innslag.