Betyr det for eksempel at folk ikke vil få hjelp hvis strømmen blir borte eller drikkevannet forurenses?
Nei, det betyr ikke det. Folk som trenger det vil få hjelp. Men kanskje ikke alltid med en gang.
Hvis noe skjer, for eksempel et omfattende strømbrudd, en flom eller andre hendelser som kan ramme viktig infrastruktur, vil myndigheter, næringsliv og aktuelle organisasjoner jobbe på spreng med feilretting og gjenoppretting. Timer eller dager blir lange når strømmen er borte og vinterkulda biter. Har du tenkt gjennom hvordan du kan holde varmen hvis strømmen går?
Selv om Norge er blant verdens mest trygge og stabile land må vi være forberedt på at også vi, og våre familier, kan miste tilgangen på viktige varer og tjenester for en periode.
Ikke glem naboen!
Og det er nettopp fordi alle ikke kan få hjelp med en gang vi ber folk gjøre noen enkle forberedelser: Hva har jeg i hus som kan være nyttig ved en hendelse? Vet jeg hvordan jeg bruker dette utstyret? Har vi lagret drikkevann? Er det noen som kan trenge min hjelp? Kanskje er det en nabo som trenger hjelp til å handle, eller til å forstå hva som er lurt å gjøre.
Er du forberedt, er ikke det bra bare for deg og dine nærmeste. Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og dem rundt oss den første tiden, kan den akutte hjelpen settes inn der behovet er størst. Hjelper du deg selv, hjelper du også andre.
Sammen er vi forberedt
Norges beredskapsaktører er gode, men vi er et langstrakt land med relativt få innbyggere. Derfor må vi samarbeide for å få ut det beste av norsk beredskap.
Forsvaret og sivilsamfunnet er for eksempel gjensidig avhengig av hverandre. Innsats fra godt organiserte frivillige organisasjoner kan være helt nødvendig i mange ulike hendelser. Mye kritisk infrastruktur er næringslivets eier, derfor blir et godt offentlig-privat samarbeid stadig viktigere i et sikkerhetsperspektiv. Mediene er viktige for å formidle rask og korrekt kriseinformasjon, men også ved å stille de kritiske spørsmålene som kan bidra til økt sikkerhet.
I dette samarbeidet inngår faktisk også du. Og norske kommuner og beredskapsaktører er heldige som har en ressurssterk befolkningen med mye formell og uformell kunnskap som kan relevant i krisesituasjoner.
Hva bør du ha i hus?
DSBs eksempel på et beredskapslager finner du på www.sikkerhverdag.no. Det kan være et godt utgangspunkt, men er ikke en fasit som passer for alle. Selv har jeg litt ekstra av havregryn, for det kan jeg nesten ikke klare meg uten.
Fra 1. til 7. november arrangerer vi Egenberedskapsuka – hvor målet er at innbyggerne skal bli bedre forberedt til å klare seg selv i ulike kriser. Jeg vil derfor avslutte med å oppfordre deg til å tenke gjennom din egen beredskap.
Sammen er vi forberedt!
FAKTABOKS
Egenberedskapsuka 2021
- Gjennomføres i år i uke 44, fra 1. til 7. november.
- Målet er at innbyggerne skal bli bedre forberedt på å klare seg selv i ulike kriser.
- DSB oppfordrer alle husstander til å være rustet til å klare seg selv i minst tre døgn, og har konkrete tips på www.sikkerhverdag.no.