En måned før tiårsmarkeringen av terrorhendelsene 22. juli i 2011 ser minnestedet på Utøyakaia fortsatt ut som en byggeplass. Først neste år kan det være ferdig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
En måned før tiårsmarkeringen av terrorhendelsene 22. juli i 2011 ser minnestedet på Utøyakaia fortsatt ut som en byggeplass. I mai ble det bekreftet at minnesmerket ikke kommer til å bli ferdig til 22. juli. Dermed blir det ingen offisiell åpning i sommer.
Daglig leder på Utøya, Jørgen Watne Frydnes, er lite imponert.
– Det er ganske talende at staten ikke har et eneste permanent minnested på plass ti år etter 22. juli, sier Frydnes.
Han sammenligner med minnestedet på Utøya, som sto ferdig i 2015.
– Utøya er et åsted, og vi har forholdt oss til 85 forskjellige familier de siste årene. Staten har brukt ti år, men har fortsatt ikke klart det. Det har vært en dårlig prosess, sier Frydnes.
Korona, veianlegg og rettssak
Beslutningen om å vente med åpningen av minnestedet på Utøyakaia ble tatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dialog med AUF og Støttegruppen etter 22. juli. Departementet har tidligere begrunnet utsettelsen med korona og byggeaktivitet.
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg bekrefter at koronaviruset har skapt vansker med mannskap og materiell. Krav til et veianlegg har også komplisert byggeprosessen. I tillegg har det vært forsinkelser på grunn av rettssaken om minnestedet, ifølge Aschim.
16 naboer saksøkte staten og AUF for å få stanset minnestedet. De tapte i tingretten og droppet tidligere i år å anke dommen.
– Vi er lei oss
– Det er riktig at minnestedet ikke blir ferdig til tiårsmarkeringen, og det er vi lei oss for alle sammen, for det er noe vi har jobbet for i flere år, sier Aschim.
Hun tror minnesmerket vil være ferdig til neste år.
– Vi er på god vei mot mål, sier Aschim.
Krav skaper kav
Ifølge Frydnes skyldes derimot forsinkelsen at myndighetene har valgt en teknisk løsning som er vanskelig å bygge.
– For meg virker det helt håpløst, sier han.
Aschim i Statsbygg vil ikke kommentere prosessen, men vedgår at krav fra myndighetene har skapt utfordringer.
– Vi konstaterer at det er blitt stilt en rekke myndighetskrav som gjør at vi får en kompleksitet i prosessen. Det skaper utfordringer i prosjektgjennomføringen, sier Aschim.
77 søyler
Hun forteller at selve minnesmerket kunne stått klart til 22. juli, men at forsinkelsene knyttet til resten av anlegget var så store at regjeringen besluttet å utsette åpningen. Derfor blir også oppføringen av selve minnesmerket utsatt.
Minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter.