torsdag, 05 november 2015 15:38

Strengere krav for å bli universitet

Skrevet av
Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Foto: Frank Tverran

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier. – Jeg er positiv til at høyskoler kan bli universitet eller vitenskapelig høyskole når det er begrunnet i faglige ambisjoner og mål om høyere kvalitet. Nå sender vi forslag til skjerpede krav på høring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forslaget ble varslet i Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, stortingsmeldingen om strukturen i universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
    Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
    For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
    Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
    Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

– Når de nye kriteriene er fastsatt, vil vi legge til rette for effektive og smidige søknadsprosesser for høyskoler som vil bli universitet eller vitenskapelig høyskole, samtidig som faglige hensyn ivaretas, sier Røe Isaksen.

Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

– Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier Rød Isaksen.

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

    Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
    Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
    Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
    Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

Disse kravene vil også gjelde for alle etablerte master- og doktorgradsstudier. De må fylle kravene innen utgangen av 2018.

Regjeringen foreslår dessuten å tydeliggjøre det ansvaret Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har for å føre tilsyn med kvaliteten ved utdanningstilbudet til universitetene og høyskolene. Målet er å styrke NOKUTs bidrag til kvalitetsheving i universitets- og høyskolesektoren.

Andre saker å lese

Hovland vant nervekrigen mot verdenseneren

29-06-2026 Sport Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Hovland vant nervekrigen mot verdenseneren

Viktor Hovland sto lengst unna hullet. Scottie Scheffler var nærmest. Likevel var det nordmannen som til slutt kunne løfte armene.

Les mer i RingeriksAvisa

Nå blir det forbudt å selge lystgass til barn

29-06-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Nå blir det forbudt å selge lystgass til barn

Lystgassforbud, turistavgift, lovfestet rett til gratis SFO og en ny romlov. Det er blant de nye lovene og reglene som trer i kraft fra 1. juli.

Les mer i RingeriksAvisa

Terskelen for offentlige anbud heves: – Vil føre til mer snusk

29-06-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Terskelen for offentlige anbud heves: – Vil føre til mer snusk

Fra 1. juli trenger ikke det offentlige hente anbud for innkjøp under 500.000 kroner. Det vil føre til mer snusk og korrupsjon, frykter ekspert.

Les mer i RingeriksAvisa

Avisenes annonseinntekter på et historisk lavt nivå

29-06-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Avisenes annonseinntekter på et historisk lavt nivå

Norske aviser taper fortsatt annonsekroner til globale aktører, men reddes foreløpig av økte digitale brukerinntekter, ifølge Medietilsynet.

Les mer i RingeriksAvisa