Å styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet på nett har vært et av regjeringens kronargumenter for politireformen. Men selv om politiet avdekker flere saker enn før, klarer ikke politiet å hamle opp med den store økningen i saker. Det til tross for at regjeringen også har pøst milliarder inn i etaten.

Årsaken er blant annet at politiet mangler kompetanse på etterforskning av datakriminalitet, slår Riksrevisjonen fast.

«Mulighetene til å rekruttere sivil spesialistkompetanse som dataingeniører og informatikere begrenses av målet om to politiårsverk per tusen innbyggere. Dette er kompetanse som vil være avgjørende for å kunne bekjempe utviklingen i kriminaliteten på dette området», heter det i rapporten.

– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Fokuset på å rekruttere bredere er der hele tiden, men så skjer det ingenting i virkeligheten, sier leder Terje Skaarud i fagforbundet NTL Politiet.

Ikke plass til datanerdene

Han har lenge ropt varsku om at politiet må skaffe flere typer fagfolk. Behovet for mer spesialistkompetanse er også trukket fram av regjeringen selv, blant annet i politimeldingen i fjor.

Men Skaarud mener det ikke er tvil om at den sterke føringen om at det må ansettes flere med politiutdanning gjør at datanerdene taper kampen når det skal ansettes nye folk.

Han viser til et eksempel fra Møre og Romsdal, der avsnittslederen for en datakrimenhet ba om å få hyre inn en spesialist med datakompetanse, men fikk beskjed om å ansette en politibetjent i stedet.

– Vårt syn er at dette ene og alene skyldes at Møre og Romsdal var presset på å innfri sitt målkrav på ansettelser av politibetjenter, sier Skaarud.

Han er bekymret for at det også i framtiden vil bli vanskelig å få politiet til å hente inn sivile spesialister, og viser til at befolkningsveksten betyr at det må ansettes stadig flere politifolk, dersom bemanningsmålet opprettholdes.

Feiret med kake

Målet om to politiutdannede per tusen innbyggere har en lang historie, helt tilbake til da Arbeiderpartiets Knut Storberget var justisminister i 2008.

Politiets Fellesforbund inviterte statsminister Erna Solberg (H) og justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) på marsipankake da målet omsider ble nådd i høst. I et intervju med Aftenposten skrøt Mæland av at de borgerlige hadde klart det Arbeiderpartiet aldri klarte.

Hun sier regjeringen vil holde fast på bemanningsmålet.

– Samtidig skal det satses på å rekruttere flere med annen bakgrunn for enda mer innsats mot kriminalitet som foregår på nett. Det arbeidet er i gang i politiet, sier hun til NTB.

– Målet er ikke problemet

Også Ap og Senterpartiet slutter opp om bemanningsmålet.

– Det er ikke målet i seg selv som er problemet. Vi mener at kombinasjonen av en svært sterk målstyring og for trange budsjetter i politidistriktene åpenbart har bidratt til manglende styrking av sivil kompetanse, sier justispolitisk talsperson Lene Vågslid (Ap).

– Vi har sett flere steder at det i verste fall har ført til at politiutdannede ansettes i sivile stillinger for å «bli telt», tilføyer hun.

Sps Jenny Klinge vil attpåtil skjerpe målet, slik at kravet om to politifolk per tusen innbyggere skal gjelde i hvert politidistrikt, ikke bare nasjonalt.

– Vi tror ikke det er målet som er problemet, men ressurstilgangen, sier hun til NTB, men medgir at det også er «ulikt fokus» i ulike politidistrikter og at noen får til kampen mot nettkriminalitet bedre enn andre.

Riksrevisor Per-Kristian Foss slår fast at datakriminalitet ikke har vært prioritert høyt nok. At omfanget er stort og mange saker er vanskelig å etterforske, er ingen unnskyldning.

– Vi er et av verdens rikeste land. Forventningene til politiet er høye, konstaterer han.