– Han har krav på domstolsprøving av prøveløslatelse ved minstetid som er ti år i hans tilfelle. Dette er en rett alle forvaringsdømte har og som han ønsker å benytte seg av, sier advokat Øystein Storrvik, som har representert Anders Behring Breivik (41) de siste årene til VG.
Han bekrefter at på vegne av klienten har sendt inn begjæringen om løslatelse. Begjæringen er undertegnet med navnene Anders Behring Breivik og Fjotolf Hansen – navnet Breivik byttet til i 2017.
– Det vil bli en domstolsbehandling om han skal prøveløslates. Det rettslige spørsmålet er om vilkårene for at han fortsatt skal holdes i forvaring, er oppfylt, sier Storrvik, som poengterer at Breivik har sittet fullstendig isolert siden Oslo tingrett avsa sin dom for over åtte år siden.
Verken Støttegruppa 22. juli eller AUF ønsker å kommentere nyheten om begjæringen eller varselet at massedrapsmannen på ny ønsker å prøve soningsforholdene sine for retten, ifølge VG.
Kan prøve hvert femte år
Breivik ble dømt til 21 års forvaring for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Minstetiden ble satt til det maksimale av hva loven tillot, som var ti år da dommen ble avsagt. I dag er både maksimalstraff og maksimal minstetid økt betydelig i lovverket.
Som alle forvaringsdømte har også Breivik etter loven krav på å få en rettslig prøving av forvaringsvilkårene når minstetiden er utløpt. Deretter har han krav på ny prøving hvert femte år, men det er ikke noen maksimaltid for forvaringsdømte.
Det åpner for at domfelte kan holdes innesperret teoretisk sett resten av livet.
– Selv om 21 års fengsel er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap, sa tingrettsdommer Arne Lyng da han i dommen fra 2012 begrunnet bruken av forvaring som straff mot Breivik.
Saksøker staten på nytt
Advokat Storrvik varsler samtidig at han også forbereder et nytt søksmål mot staten for brudd på Breiviks menneskerettigheter ved å underlegge ham svært strenge soningsforhold. I 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene. Han fikk først delvis medhold i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett avsa våren 20017 en dom som innebar fullstendig nederlag for ham.
Retten konkluderte da med at verken soningsforholdene, isolasjonen eller begrensningene på massedrapsmannens mulighet til å kommunisere ut av fengselet er i strid med menneskerettighetene. Breivik anførte at restriksjonene bryter med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, samt retten til privatliv.
Høyesterett slapp ikke anken gjennom til behandling og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avviste deretter klagesaken. Nå er det gått ytterligere fem år siden den første stevningen, og soningsforholdene er ikke blitt vesentlig forbedret, ifølge Storrvik.
– De såkalte kompenserende tiltakene er ikke tilstrekkelige for å kunne gjøre en så langvarig isolasjon rettslig holdbar, sier han.
