Sigmund Kvaløy Sætereng kjempet for vassdraget, men ble båret bort av politiet. Foto: NTB scanpix
– Dette lærte oss i hvert fall at vi ikke skal være redde for autoriteter, sier Turid Leirvoll Øverås fra Eresfjord til NTB.
Hun står bak 50-årsmarkeringen i Eikesdalen sammen med Marit Wadsten, Bjørn Magne Øverås og Per Even Opsal.
Leirvoll Øverås var 14 år i 1970.
– Jeg husker dette godt. Det har preget oss hele livet. I dalføret her er det tre store vannkraftutbygginger som alle fører vann vekk. Det har fått konsekvenser for både jordbruk og fiske, sier hun.
Sivil ulydighet
Konflikten sto om overføring av vannet fra Eikesdal til Grytten kraftanlegg i Romsdalen, noe som ville føre til at verdens fjerde største fossefall, Mardalsfossen, ble tørrlagt og legges i rør.
25. juli 1970 stanset aksjonistene anleggsarbeidene. De holdt stand i fjellene ved Sandgrovbotn til 6. august, da de ble fjernet av politiet.
Odd Einar Dørum var i 1970 leder for Unge Venstre og var blant aksjonistene. Fredag er han tilbake i Eikesdalen og skal snakke om sivil ulydighet og demokrati.
Tapte slaget, vant krigen
Mardøla-aksjonen var nemlig den første aksjonen i Norge der sivil ulydighet ble brukt som kampmiddel i en naturvernsak. Grytten kraftanlegg sto ferdig i 1975. De mellom 120 og 160 demonstrantene tapte slaget, men vant langt på vei krigen.
– Mardøla danner skole for andre aksjoner, sier Dørum til Dagsavisen.
Han beskriver dagene i leiren som en skjellsettende opplevelse.
– Det spesielle var at det var så mange med forskjellig bakgrunn som kjempet en felles sak, og hvor alle forsto spillereglene for å være med, sier han.
Foreleste om ikkevold
Foruten Dørum er den nå avdøde professoren og filosofen Arne Næss et av de mest kjente navnene fra aksjonen og var blant dem som ble båret bort av politiet i Sandgrovbotn.
Øverås berømmer en annen filosof, Sigmund Kvaløy Setreng, som en av de ledende figurene i aksjonen.
Oppe på fjellet sto Setreng for rene forelesninger i ikkevoldsfilosofi og økofilosofi.
– Han lærte bygda om sivil ulydighet og passiv motstand. Han sto for en bevisstgjøring som jeg vil påstå gjorde at det ikke kom til mer tumulter, sier Øverås.
Truende motdemonstranter
Det var nemlig ikke alle bygdene rundt som var motstandere av utbyggingen. I Rauma ville flere jage bort demonstrantene.
– Det kom en motdemonstrasjon fra Rauma-siden som var ganske truende. Da var det blant annet Kvaløy med sine retningslinjer for hvordan dette skulle foregå som bidro til at demonstrantene de trakk seg tilbake i stillhet, sier hun.
