NTB har stilt seniorforsker Gunnveig Grødeland ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo spørsmål om hva vi vet, og hva vi ikke vet, om koronaviruset.

Hvordan merker man at man er syk?

De som er smittet av viruset, får symptomer som hoste og luftveissymptomer, som vil kunne oppleves litt som en forkjølelse. Er det alvorlig, vil man etter hvert få vanskelig for å puste og utvikle en slags lungebetennelse, sier Grødeland.

– Man vil ikke være i tvil om at man er syk. Men i innledende fase, med forkjølelseslignende symptomer, er det klart man kan gå og lure på om man har fått korona eller noe annet. For vi er jo i sesongen for masse annet, sier hun.

Barn kan få feber, hoste, samt oppkast og diaré, sistnevnte er ikke like typiske for voksne.

Hvordan smitter viruset?

Koronaviruset smitter ved at det overføres fra luftveiene til en syk person, hovedsakelig gjennom dråpesmitte (host og nys) og kontaktsmitte, men trolig også gjennom indirekte kontaktsmitte.

– Det er en av de vanlige smitteveiene, og det er derfor man anbefaler redusert bruk av håndhilsing. Men det samme gjelder jo offentlige dører, stoppknapper på bussen og flater som mange mennesker har vært i kontakt med, sier Grødeland.

Derfor er god håndhygiene og å holde hendene unna fjeset de viktigste rådene for å unngå å bli smittet eller for å hindre smitteoverføring til andre.

Om man er koronasmittet – kan man smitte andre selv om man ikke har symptomer?
Man smitter i utgangspunktet når man opplever symptomer fordi viruset spres med dråpesmitte gjennom hoste eller nysing.

Men det er ingen som hittil har utelukket at man er smittsom før man kjenner symptomer. Det er ikke uvanlig ved slike virussykdommer at man kan frigi virus til omgivelsene på en mer indirekte måte, for eksempel ved at man tar seg i munnen og deretter på ting, som dørhåndtak, knapper eller lignende.

– Det foreligger ikke bekreftende data på at dette skjer ved korona, men det er ikke usannsynlig, sier forskeren.

Ifølge kinesiske forskere er barn spesielt underdiagnostisert fordi de har mindre symptomer.

– Det er også derfor man sier at barn kan være smittebærere, selv om de ikke har noen symptomer på sykdom, sier hun videre.

Hvorfor blir ikke alle i karantene testet?

Det er flere årsaker til at alle som mistenker at de har koronasmitte, ikke blir testet.

Testmetodene som blir brukt, PCR og antistoffundersøkelser, har begge svakheter når det gjelder tidspunkt for testing. Tester man for tidlig eller for seint, kan testen slå feil ut.

– PCR oppdager bare virus som er til stede. Er man ferdig med infeksjonen, vil ikke testen finne viruset, sier Grødeland.

– Tar man antistoffundersøkelser for å måle om man har hatt infeksjonen, men blir tatt prøver av på et for tidlig tidspunkt, vil viruset ikke slå ut fordi man ikke har utviklet antistoff ennå, sier hun videre.

En annen årsak til at det ikke blir tatt prøver av alle er at det er begrenset tilgang på prøveutstyr, så helsevesenet må prioritere hvem som blir testet.

Hvor høy er dødeligheten?

WHO sier i øyeblikket at dødsraten er 3,6, men det er litt usikkerhet heftet til det tallet. Grunnen til det er at man ikke har helt oversikt over hvor mange som faktisk er smittet, såkalte mørketall.

Dette kan også være personer med milde symptomer som ikke har noe grunn til å oppsøke helsevesenet.

– Dermed kan dødsraten være lavere enn det WHO anslår, og det regnes som sannsynlig at den går ned, sier Grødeland.

Jo eldre du er, jo mer utsatt er du for sykdommen. Hvis du i tillegg til å være eldre, har hjerte- og karsykdommer eller diabetes, ser det ut til å øke risikoen.

Barn med underliggende sykdommer står også i fare for å utvikle alvorlig sykdom. Det er noen eksempler på dette i Kina, men ingen med dødelig utfall, forteller Grødeland. Disse barna hadde hjerteproblemer eller andre alvorlige underliggende sykdommer fra før.

For dem som blir alvorlig syke av viruset, er det naturlig at dødsraten er langt høyere enn for hele befolkningen.