Og nå er det klart: 24. oktober kommer justisminister Jøran Kallmyr (Frp) med sin redegjørelse.

– Problemet er at regjeringen ikke gjennomfører reformen slik den ble vedtatt i Stortinget. Det er vesentlige mangler i oppfølgingen av forliket, sier justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) til NTB.

Hun trekker fram tre problemområder:

– Reformen har ikke styrket den lokale beredskapen. Det er heller ikke dokumentasjon på at den har ført til flere politipatruljer. Og det mangler penger til å kunne drive politidistriktenes daglige virke, samtidig som man står i en stor reform.

Eskalerte i sommer

Krav til responstid, færre politidistrikter og tjenestesteder, nytt IKT-system og nytt beredskapssenter er sentrale elementer i politireformen. Målet er et styrket og mer nærværende politi og bedre beredskap.

Forliket mellom Ap og regjeringen ble inngått i 2015, men i høst varslet Ap at partiet ikke lenger stiller seg bak reformen.

Vågslid er glad for at justisministeren vil redegjøre fordi problemene eskalerte i sommer:

– Folk kommer ikke gjennom til operasjonssentralene eller på nødnumre, og politiet kan ikke garantere at de klarer å rykke ut til Nesodden, med 20.000 innbyggere, innenfor responstiden.

«Tillit svekkes»

Ifølge Drammens Tidende har ansatte meldt om at så mange som 200 innkomne anrop per dag til operasjonssentralen i Sørøst politidistrikt, ikke er blitt besvart.

– Kallmyr må få kunne få gjort noen tiltak som bøter på situasjonen, som har vist seg særlig prekær i Sørøst politidistrikt, konstaterer Vågslid.

I et brev til Kallmyr skriver hun, komiténestleder Jenny Klinge (Sp) og SVs Petter Eide, som sammen utgjør komitéflertallet, at de er «bekymret for politiets operative evne».

«Politiets brede samfunnsoppdrag står under sterkt press, og tillit til politiet svekkes», heter det.

– Gjort politiet bedre

Men andre komiténestleder Peter Frølich (H) mener reformen går mye bedre enn Ap skal ha det til.

– De aller fleste steder har det blitt flere politi på jobb. De har bedre utstyr, bedre operasjonssentraler og bedre beredskap. Det er faktisk flere politipatruljer på veiene også, sier han til NTB.

– Ap har jobbet intenst med å skape et dårlig inntrykk av reformen, men bak de dårlige overskriftene ligger det gode resultater. Vi skal korrigere noen ting, men alt i alt har reformen gjort norsk politi bedre.

– Hva er det som skal korrigeres?

– Vi skal blant annet få bedre politietterforskere og fjerne en del tidstyver i politiets hverdag, sier Frølich.

Kjenner ikke igjen

Høyre-politikeren minner om at politiet snart flytter inn i nytt beredskapssenter, med tre politihelikoptre, Delta-styrken, skarpskyttere og bombegruppen under samme tak.

– Vi er halvveis i en reform som var helt nødvendig etter 22. juli, og hvor jeg er enig i at det gjenstår mye før vi er i mål, sier Himanshu Gulati (Frp) i justiskomiteen til NTB.

Han mener samtidig Ap ikke kan se bort fra 1.650 nye politistillinger, nye helikoptre og reduserte soningskøer.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i valgkaminnspurten til VG at regjeringen ikke har levert på vedtatte forbedringer i politireformen, og at tiden derfor er «inne til å si at denne reformen kan vi ikke støtte lenger».

– For Aps del er ikke dette en reform vi kjenner igjen. Det er ikke den reformen vi støttet og inngikk forlik om, sier Vågslid.

Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Dagens fire regjeringspartier og Arbeiderpartiet var med på forliket.

{AF template=white_border colorize=ff9944 ratio=50 width=80%}Fakta om politireformen

* 27 politidistrikter ble kuttet til 12. Antall tjenestesteder ble redusert fra 340 til 217.

* Minst 90 prosent av innbyggerne i et politidistrikt skal ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon. Minst én dag i uken skal det være mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid.

* Krav om responstid ved ordinære hendelser.

* 95 prosent av alle anrop til 112 skal være besvart innen 20 sekunder.

* Nettløsninger for publikum og mer mobil teknologi.

* Tett og nært samarbeid med kommunene og bredere rednings- og beredskapssamarbeid.

* Endringsforslagene bygger blant annet på en politianalyse i 2013 om hvordan politiet bør organiseres i fremtiden.

* Analysen ble bestilt etter den krasse kritikken av politiet i 22. juli-kommisjonens rapport.

(Kilde: POD, NTB){/AF}