Videre oppgir 22 prosent at de betaler så mye de kan ved forfall, og kun syv prosent oppgir at de betaler minst mulig når de mottar faktura. Ytterligere syv prosent sier de betaler litt når de kan. Anne Motzfeldt, forbrukerøkonom i Danske Bank – som har bestilt undersøkelsen – mener det kan bli vanskelig å nedbetale kredittkortgjelden så fort man har pådratt seg den.
– Det er flott at over halvparten av oss betaler hele kredittkortregningen ved forfall. Det som er så skummelt er at det har en tendens til å balle på seg fordi rentene er skyhøye, rundt 20 prosent. Man betaler og betaler, men det meste forsvinner i rentekostnader og lite til nedbetaling, sier hun til Dinero.no.
De fleste kredittkort har fordeler inkludert i kortet, noe som både øker konkurransen mellom bankene og bidrar til at flere bruker kredittkort i det daglige. Flere kredittkort gir bonus ved vanlige kjøp, enten i form av bonuspoeng som kan brukes på reise eller poeng som kan overføres som penger til konto.
– En del kredittkort gir cashback og rabatter som man kan nyte godt av. I tillegg er det anbefalt å bruke kredittkort ved netthandel av sikkerhetsmessige årsaker. Så har man gode rutiner på bruk og innfrielse av kredittkort er det ikke bruk av kredittkort noe problem, sier Motzfeldt.
– Det som er skremmende er at det har vært altfor lett å få mange kredittkort, også til de som egentlig ikke burde fått det og som ikke har evne til å betale tilbake, legger hun til.
Med retningslinjer for usikret kreditt og gjeldsregister på trappene vil det bli desto vanskeligere å ha flere enn ett kredittkort, og et gjeldsregister er i tillegg antatt å begrense gjeldsveksten i Norge.
Motzfeldt mener at veksten i kredittkortbruk har bidratt til at nordmenn nå har over 110 milliarder kroner i forbruksgjeld. Ifølge Finanstilsynets halvårlige rapport «Finansielt utsyn», utgjør kredittkortgjeld rundt 45 prosent av denne gjelden. Rapporten oppgir at 67 prosent av denne gjelden er rentebærende.
– Slik jeg tolker det betyr det at 67 prosent av gjelden har forfalt, som det da løper renter på. Resterende 33 prosent har ikke forfalt og er dermed rentefri for kunden frem til forfall. Altså har to tredjedeler av utestående på kredittkort gått over forfall.
Nevnte retningslinjer er blant årsakene til at gjeldsveksten i norske husholdninger har bremset de siste årene, men Motzfeldt er likevel bekymret for de som pådrar seg gjeld på grunn av kredittkortet.
– Det er skremmende, fordi jeg ser for meg at mange av disse ikke har noen klar plan for nedbetaling, og jeg er redd for at dette er gjeld man drar med seg i lang tid fremover.
YouGovs undersøkelse viser at kun syv prosent ikke betaler mer enn kredittkortets minimumsbeløp hver måned. Minimumsbeløpet er kredittkortutsteders fastsatte sats for hvor mye – altså hvor lite – du må betale når du får faktura. De fleste banker har satt denne til rundt tre prosent av utestående kredittkortbeløp, med et minimum på alt fra 100 til 400 kroner.
Hvis man trekker 20 000 kroner på kredittkortet blir minstebeløpet man må betale 600 kroner. Da løper det rente på de resterende 19 400 kronene, gjerne på 1,5-2 prosent nominelt per måned – eller mellom 20 og 30 prosent i året.
– Om man ikke skal være direkte bekymret så kan man nok i alle fall si at dette er en gruppe som bør tenke seg en ekstra gang om før man drar kortet på dyrere kjøp. Har man en plan for å betale tilbake? Har man egentlig råd til det man kjøper? Har man tidligere gått på smeller ved lignende innkjøp? Dette bør være spørsmål man kan stille seg selv, mener forbrukerøkonomen.
Videre oppgir ytterligere syv prosent at de betaler så mye de kan på sitt utestående kredittkortbeløp – dog oppgir ikke undersøkelsen hvor store disse beløpene er eller hvor mye disse har utestående på sitt kredittkort.
– At 7 prosent sier de betaler litt og litt på kredittkortregningene sine når de kan og at 7 prosent kun betaler minimumsbeløpet hver måned tyder på at enkelte tar opp mer slik gjeld enn de burde. Kredittkort bør sjelden brukes uten at man ganske sikkert vet at man kommer til å få midlene som kreves til betaling relativt snart. Dersom man har en fornuftig plan for tilbakebetaling er det jo stort greit å bruke slike kort, avslutter Motzfeldt.
