Friske jordbær er blitt en helårsnytelse for oss nordmenn, men for norske jordbærbønder varer sesongen normalt bare fra tidligst juni til i beste fall rundt september, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vinteren og våren er det først og fremst import som stiller nordmenns jordbærhunger – i den grad at omfanget av importerte bær de siste fem årene så vidt har oversteget den norske produksjonen.
– Jordbær er den klart viktigste bærveksten i Norge, og de utgjør om lag 70 prosent av alle bær som dyrkes her til lands, sier seniorrådgiver Berit Bjørlo i SSB.
Tallene tyder på at vi gjerne betaler mer for de norskdyrkede jordbærene enn de vi henter fra utlandet.
48 prosent
I 2017 ble det produsert 8.500 tonn jordbær på norske gårdsbruk, noe som ga bøndene en samlet inntekt på 432 millioner kroner. Samme år ble det importert 9.650 tonn friske jordbær til en verdi av 427 millioner kroner.
Sammenholdt med produksjon i norsk jordbruk var «selvforsyningsgraden» dermed 48 prosent.
Den norske jordbærproduksjonen er avhengig av riktig forhold mellom sol og regn, og er sterkt sårbar for skadedyr og soppsykdommer, noe som ble tydelig i 2016, da gråskimmelsopp ødela store deler av jordbæravlingene i Agder-fylkene og Rogaland.
Tre land viktigst
I tillegg til friske jordbær importerer vi frosne jordbær eller bær som er konservert på annen måte. I fjor utgjorde dette 5.600 tonn til en verdi av 93 millioner kroner.
I 2017 ble det importert friske jordbær fra 20 land, men tre land dominerte med til sammen 92 prosent av kvantumet. Disse var Nederland, Belgia og Spania som sto for henholdsvis 45, 25 og 22 prosent av den norske jordbærimporten.
Mesteparten av bærene ender hos forbrukerne, enten ved direkte salg eller via dagligvarebutikker eller annen detaljhandel. Noe jordbær leveres også til industrien.
