Det arbeidsgiverforeningen Virke regner som laveste hvite timesbetaling for rengjøringstjenester er 500 kr. Bare to prosent av østlendingene er villige til å betale dette, mens seks prosent av resten av befolkningen er villige til å betale riktig pris.
Den nye boken «Det mørke arbeidslivet» som er skrevet av blant andre journalist Torgny Hasås, belyser et stadig mørkere norsk arbeidsliv. Systematikk i trygdesvindel, fiktiv fakturering, falske identiteter, gjeldsslaveri og menneskeslaveri blir i stadig økende grad en del av norsk arbeidsliv. Undersøkelsen, som er gjennomført i forbindelse med boklanseringen den 17. august, viser et gap mellom nordmenns holdninger og handlinger.
— Undersøkelsen viser at det er en stor andel nordmenn som synes det er greit å kjøpe arbeidstjenester svart. Holdningene som avdekkes i undersøkelsen, sammen med strukturene i arbeidslivet som vi presenterer i boka, viser at det mørke arbeidslivet stadig får bedre vilkår for å bre seg, slår Torgny Hasås, redaktør og forfatter av «Et mørkt arbeidsliv», fast.
Positive til svart arbeid
Mens omtrent hver tredje østlending mener det er greit å kjøpe arbeidstjenester svart som privatperson, mener kun seks prosent av dem at dette er greit som bedrift. Det er i størst grad den yngste aldersgruppen og de med lavest inntekt som er positive til å kjøpe tjenester svart som privatperson.
Samtidig mener over halvparten av de på Østlandet at renholdsarbeidere som tar oppdrag fra privatpersoner bør lønnes med 200 kroner eller mindre. Dette er 300 kroner under nivået arbeidsgiverforeningen Virke anser som den minste betalingen for rengjøringstjenester. Betalingen skal også dekke sykelønn, feriepenger, arbeidstøy, pensjon, administrasjonsutgifter, vaskemidler, verktøy og transport. I gjennomsnitt mener nordmenn at vanlige service- og håndverkstjenester som snekker, rørlegger, elektriker, maler, gartner og renholdsarbeid bør lønnes med 300 kroner i timen dersom de jobber for privatpersoner, og 400 kroner dersom det er for næringslivet.
— Vi ser et sprik i hva folk anser som korrekt timelønn i ulike bransjer. Folk virker å ville betale mer for tjenester de absolutt ikke kan klare selv. Folk mener for eksempel at korrekt timelønn for tjenester som renhold, hagearbeid og maling bør være lavere enn det snekkere, rørleggere og elektrikere fortjener, fortsetter Hasås.
Greit å særbehandle utlendinger
Undersøkelsen viser videre at hver tredje østlending mener det er greit at utenlandske arbeidere ikke får samme vilkår som norske. Sammenlignet med resten av landet er det flest østlendinger som synes dette er greit; i resten av Norge sier en av fire seg enige i påstanden, mot en av tre på Østlandet. Det er særlig menn som mener at dette er greit; en av tre menn støtter påstanden, mot en av fem kvinner.
— Det kan virke som om de fleste ikke tenker over konsekvensene ved svart arbeid. Problemet med svart arbeid rammer først og fremst de som sliter med å tjene nok til livsopphold, men fører også til at fellesskapet ikke får nok inntekter til å opprettholde gode velferdsordninger for alle, konkluderer Hasås.
Og hvem er det som har ansvaret for å løse problemene rundt svart arbeid, ifølge undersøkelsen? Det er først og fremst myndighetene og de som kjøper svart arbeid, mener en av tre østlendinger.
