– For oss som er opptatt av au pairenes rettigheter er dette en trist dag. Politikerne diskuterer au pair-ordninga, men uansett hva de blir enige om vil det finnes au pairer i Norge i enda noen år og de står nå uten reell rettssikkerhet, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Au Pair Center ble opprettet i 2012, som et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, på oppdrag fra norske myndigheter. Det skjedde i kjølvannet av at flere stygge saker om misbruk av au pair-ordningen hadde nådd medias søkelys.

– Flaut kutt

– Det regjeringen nå gjør er å legge ned et viktig og velfungerende tilbud uten å tilby noe annet i stedet. Vi frykter at au pairene nå nærmest blir fritt vilt for vertsfamilier som ønsker seg underbetalte hushjelper, sier Westhrin.

Au Pair Center har siden oppstarten hatt en stor økning i antall henvendelser – fra 348 henvendelser i 2013 til over 1200 saker i 2016. De tre ansatte på senteret har bygget opp stort kontaktnett inn i au pair-miljøet og tillitt blant au pairene.

– Dessverre er tre millioner i året altså mer enn regjeringen og støttepartiene kunne finne at au pairenes rettssikkerhet er verdt. Det mener vi er direkte flaut, sier Westhrin.

– Au pairen må sees som arbeidstaker

– Når man nå fjerner hjelpetilbudet, er det et minstekrav at ordningen endres slik at au pairene tør kontakte politi og andre myndighetsinstanser når de opplever urett i form av manglende betaling, tvangsarbeid eller annet, sier Westhrin.

Det at au pairene er en særlig sårbar gruppe kommer blant annet av at deres oppholdstillatelse er tilknyttet vertsfamilien og at de ikke har noe vern under arbeidsmiljøloven.

– I dag ser vi at au pairene ofte lider i stillhet av frykt for å bli kastet ut av landet med uforrettet sak dersom de kontakter norske myndigheter, sier Westhrin.

Hun mener det er på høy tid at au pairen regnes for arbeidstaker.

– Våre erfaringer er at det først og fremst er behovet for hjelp i hjemmet gjør at vertsfamiliene ønsker au pair. Au pairen utfører arbeid og bør ha lønn og vern deretter, sier Westhrin.

{AF}FAKTA OM AU PAIR
Dagens au pair ordning bygger på den europeiske au pair konvensjonen av 1969. Av denne fremgår det at au pairer hverken tilhører kategorien student eller arbeidstakere, men en spesiell kategori som har trekk til felles med begge. UDIs rundskriv om au pair-ordningen fremholder at formålet med ordningen er kulturutveksling.

Au pairene kan deles i to grupper: au pairer fra såkalte tredjeland og au pairer fra EØS. Dersom Norge avvikler au pair-ordningen ved å trekke seg fra den europeiske au pair-konvensjonen, vil det gjøre at au pairer fra tredjeland ikke lengre vil kunne komme til Norge, men det vil fortsatt være åpent for au pairer fra EØS å jobbe i Norge på lik linje med øvrige arbeidsinnvandrere fra EØS.{/AF}