Forslaget innebærer at innbyggere født før 2032 vil beholde sitt eksisterende fødselsnummer, men opplysningen om kjønn vil bli «slått av» som bærende informasjonselement i fødselsnummeret registrert i Folkeregistret. Dette er en teknisk endring i oppbygningen av fødselsnummeret som ikke medfører direkte konsekvenser for borgerne. Opplysningen om kjønn vil i stedet registreres i et eget felt i Folkeregistret. De to siste sifrene i fødselsnummeret benyttes i dag til å kontrollere om det er feil i fødselsnummeret. Forslaget innebærer også at den matematiske kontrollberegningen i det nestsiste sifferet endres. Ved å endre måten dette beregnes på, kan kapasiteten også økes i nummerserien.
Personidentifikator er fellesbetegnelse for både fødselsnummer og d-nummer. Forslaget ivaretar kravene til ny personidentifikator om tilstrekkelig kapasitet og unik identifikator til hver innbygger, og oppfyller gjeldende regelverk for personvern og sikkerhet. Forventet kostnad er om lag 3 milliarder kroner. Dette fordeles over innføringsperioden. Det legges derfor opp en lang innføringstid fra 2018 til 2032, slik at til at de tekniske tilpasningene kan gjennomføres når aktørene likevel gjennomfører endringer og oppdateringer i sine IT-systemer i denne perioden. Departementet mener forslaget samlet sett er det beste alternativet når både forventet kostnad og de ikke-prissatte virkningene legges til grunn. Sammenliknet med de øvrige forslagene gir dette også lavere gjennomføringsrisiko. Kombinert med dette forslaget vil Skattedirektoratet også gjennomføre tiltak for å øke kapasiteten for d-numrene
Gjennomføring av forslaget
Fødselsnummeret er et viktig informasjonselement i mange IT- og fagsystemer i offentlig og privat sektor. For å endre oppbyggingen av fødselsnummeret i disse IT-systemene har Skattedirektoratet foreslått et sekretariat som fra 2018 kan gi informasjon og koordinere innføringen frem til 2032. Et slikt sekretariat kan også forenkle planlegging, testing og implementering IT-systemene til offentlige myndigheter og i privat sektor. Departementet foreslår at Skattedirektoratet får ansvar for innføringen og for å lede et slikt innføringssekretariat fra 2018.
Bakgrunn:
Dagens nummerserie ha svært få ledige numre for fødselsnumre rundt 2040. På bakgrunn av dette har Finansdepartementet gitt Skattedirektoratet oppdrag å utrede nærmere de samfunnsmessige, økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til valg av nytt fødselsnummer.
Skatteetatens forslag innebærer at kapasiteten i nummerserien for ledige fødselsnumre øker og at alle innbyggere beholder eksisterende fødselsnummer.
Departementet støtter Skattedirektoratets forslag om å videreføre dagens løsning, men med endret kontrollberegning og uten opplysninger om kjønn.
Departementet foreslår innføring fra 2032, men vil vurdere eventuell senere iverksettelse i lys av høringsuttalelsene.
Fakta om fødselsnummeret:
Fødselsnummeret er 11 sifferet og inneholder i dag opplysninger om fødselsdato, fødselsår og kjønn.
I Norge benyttes fødselsnummeret i dag til å utføre en rekke lovpålagte oppgaver. I slike sammenhenger benyttes fødselsnummeret som en unik personidentifikator for å knytte opplysninger til en bestemt person. Det kan for eksempel være i forbindelse med:
- Rapportering av opplysninger om lønn, pensjon og andre ytelser gjennom a-meldingen
- Rapportering fra bank- og finansinstitusjoner til skattemyndighetene
- Saksbehandling og utbetaling av dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte (Nav)
- Registrering av personopplysninger i helsevesenet
- Utarbeiding av offisiell personstatistikk gjennom gjenbruk av administrative personopplysninger
- Kommunale oppgaver som barnehager, skole, syke- og aldershjem m.v.
- Registrering og oppfølging av bøter (Politiet).