– Når vi nå bygger opp Forsvaret vårt, må vi vite hva trusselen er, hvor den er og hvilket tidsperspektiv det er på den. Derfor er vi avhengig av god etterretning, sier Tore O. Sandvik (Ap).
NTB møter forsvarsministeren dypt inne på Lutvann leir i Oslo – et av Norges mest hemmelige og skjermede områder.
Tema for møtet? Etterretningstjenesten.
I ekte agentstil – i et tømmerhus i skogkanten, fra et rom med tunge, mørke gardiner, brune skinnstoler og dårlig dekning – letter Sandvik på sløret om regjeringens siste budsjettlekkasje:
400 millioner kroner mer til E-tjenesten neste år.
– For å unngå krig
Summen kommer på toppen av fjorårsbudsjettet, der E-tjenesten fikk litt over 4,8 milliarder kroner. Det er med andre ord snakk om en betydelig styrking.
Sandvik trekker fram krigen i Ukraina, økt rivalisering mellom stormakter, konflikten i Midtøsten, klimaendringer og et mer uforutsigbart USA som bakteppe.
– Vi lever i en farligere verden. Den farligste siden andre verdenskrig. Det er ikke et munnhell, understreker han.
Forsvarsministeren sier E-tjenestens arbeid til syvende og sist handler om å avverge konflikt og unngå misforståelser i en anspent tid.
– Vi gjør dette for å unngå krig.
Penger til spioner?
Sandvik forteller at pengene skal gå til «situasjonsforståelse og innhenting». I praksis betyr det overvåking av russisk aktivitet i nordområdene, som testing av nye våpensystemer og militær aktivitet på Kolahalvøya.
– Skal disse pengene gå til å hyre spioner?
– De skal gå til å styrke E-tjenesten knyttet til situasjonsforståelse, med folk og teknologi. Det er det som er overskriften.
– Det er det du kan si?
– Vi går ikke mer inn på graderte vurderinger knyttet til det, men det er folk og teknologi det handler om i stor grad.
– Trenger Norge flere spioner?
– E-tjenesten trenger flere folk. Og vi trenger også bedre teknologiforståelse.
– Vedvarende konflikt med Vesten
Under møtet får NTB beskjed om ikke å peke kameraet ut vinduet mot leiren og bygget der E-tjenesten har sitt hovedkvarter. Der inne jobber et ukjent antall mennesker med å verne Norge mot trusler utenfra.
Og ikke minst – overvåke fiendtlige makter.
Det er trusselen fra nabolandet i øst som kaster de mørkeste skyggene.
– Et Russland som vi vet, basert på god etterretning, ser seg selv som i en vedvarende konflikt med Vesten, sier Sandvik.
Statsråden viser til at den russiske økonomien nå er en ren krigsøkonomi, også etter en eventuell fredsavtale i Ukraina. Den sivile økonomien ligger med brukket rygg, ifølge Sandvik.
– De vil da ha masse soldater mobilisert. Vi vet de styrker infrastruktur for å ta imot dem langs grensa mot Finland og opp mot grensa i Finnmark.
– De har også en voldsom produksjonskapasitet av våpen og samarbeider med Iran og Nord-Korea, mens de får mye teknologi fra Kina.
– Vi er øynene og ørene
Norsk etterretning handler om mer enn å beskytte egne grenser. Informasjonen E-tjenesten henter inn i nord, er Norges viktigste valuta rundt bordet hos de mektigste allierte, ifølge Sandvik.
– Kunnskap er valuta innenfor etterretning. Vi er øynene og ørene til Nato i nord. Vi bruker å si at amerikanerne passer på oss fordi vi passer på for dem. Det gjelder egentlig også britene, tyskerne og franskmennene.
På spørsmål om hvor pengene skal tas fra, og om satsingen går utover andre deler av budsjettet, gjør Sandvik det klart at Forsvaret er prioritert for regjeringen og Stortinget gjennom den mye omtalte langtidsplanen over flere år.
– Vi må også prioritere hardt i forsvarssektoren, for å få mest mulig forsvarsevne ut av pengene. Men vi har vært tydelig på at sikkerhet og forsvar er viktig for å sikre tryggheten for landet.
– Når vi prioriterer noe opp, må vi også prioritere noe ned, og da må vi også prioritere fra andre sektorer. For forsvarsbudsjettet må fortsette å øke i tråd med langtidsplanen, konstaterer Sandvik.
