Dommen fra tingretten viser at kvinnen gjennom en lengre periode utnyttet morens tillit og tilgang til nettbanken hennes. Overføringene skjedde uten samtykke, og retten konkluderte med at dette var bedrageri.

Tok kontroll over økonomien

Saken startet da kvinnen fikk tilgang til morens BankID og bankkonto for å hjelpe til med praktiske gjøremål. Moren hadde begrenset digital kompetanse og overlot håndteringen av økonomien til datteren.

I perioden 2021 til 2023 foretok kvinnen en rekke overføringer til egne kontoer. Retten la til grunn at hun systematisk utnyttet denne tilgangen til å skaffe seg penger hun ikke hadde krav på.

Totalt ble det overført mer enn 130.000 kroner som retten mener var uberettiget.

Avdekket ved en tilfeldighet

Forholdet ble oppdaget først da moren skulle ut og reise til utlandet. På flyplassen oppdaget hun at kontoen var nær tom, og hun fikk dermed ikke gjennomført reisen som planlagt.

Dette førte til at hun tok kontakt med banken, som avdekket en rekke ukjente overføringer. Kort tid etter ble saken anmeldt til politiet.

Avviste forklaringen

Kvinnen erkjente i retten at hun hadde gjennomført overføringene, men hevdet at pengene var gaver eller betaling for tjenester.

Retten trodde ikke på denne forklaringen. Det ble blant annet lagt vekt på at moren hadde en nøktern økonomi og ikke hadde gitt store pengegaver tidligere.

Samtidig mente retten at deler av overføringene kunne knyttes til reelle tjenester, og kvinnen ble derfor ikke dømt for hele beløpet som opprinnelig var omfattet av tiltalen.

Fengsel og erstatning

Datteren ble dømt til 21 dagers ubetinget fengsel.

I tillegg må hun betale tilbake 132.403 kroner til moren.

Retten la i skjerpende retning vekt på at bedrageriet var begått mot en nærstående og sårbar person, og at tilliten mellom dem ble grovt misbrukt.

Lokale ringvirkninger

Saken gjelder personer med tilknytning til lokalmiljøet, og den har vakt oppsikt fordi den handler om økonomisk misbruk innenfor familien.

Domstolen understreker i dommen at slike tillitsbrudd anses som alvorlige, særlig når de rammer eldre personer som er avhengige av hjelp i hverdagen.