Kommunedirektøren ber politikerne godkjenne innkjøp av elektroniske nøkkelbokser til en kostnad på 2.081.775 kroner eksklusive merverdiavgift. Bakgrunnen er at dagens system ikke kan videreføres fordi produksjonen av sylindere og nøkler til de eksisterende nøkkelboksene ble avsluttet fra 1. januar 2025.

Dermed må kommunen skaffe en ny løsning for å sikre at hjemmetjenesten fortsatt får tilgang til boliger hos hjemmeboende brukere.

Planlagt - men ikke budsjettert

Det mest oppsiktsvekkende i saksframlegget er at investeringen ikke kommer som en overraskelse. Tvert imot opplyser kommunen selv at kostnaden var planlagt inn i budsjett for 2026, men at den «ved en inkurie» ikke ble tatt med.

Resultatet er at politikerne nå må behandle en ekstra bevilgning i etterkant.

Når behovet både var kjent, utredet og til og med planlagt finansiert, er det vanskelig å se dette som noe annet enn en budsjettglipp.

Varslet i flere år

Kommunens egen digitaliseringsstrategi og tidligere utredninger har pekt på behovet for moderne adgangssystemer i hjemmetjenesten. Samtidig har det vært kjent at dagens nøkkelbokser bygger på teknologi som er på vei ut.

I saksframlegget vises det også til at elektroniske låssystemer er innført i mange kommuner, nettopp for å få bedre sikkerhet, sporbarhet og raskere tilgang ved alarm.

Med andre ord har utviklingen vært både varslet og forventet.

Likevel kommer saken nå som en ekstrakostnad.

Valget står mellom dyrt og dyrere

Kommunen har vurdert tre alternativer:

• Manuelle nøkkelbokser - ca. 1,33 millioner kroner
• Elektroniske nøkkelbokser - ca. 2,08 millioner kroner
• Elektroniske dørlåser - ca. 3,74 millioner kroner

Kommunedirektøren anbefaler elektroniske nøkkelbokser fordi dette gir bedre kontroll og mindre risiko enn dagens løsning, samtidig som det er betydelig billigere enn full overgang til e-lås.

Politisk sett er det derfor lite rom for å si nei til investeringen.

Kunne vært unngått

Selve behovet for ny løsning virker vanskelig å komme utenom. Når leverandøren slutter å produsere deler, må kommunen handle.

Men det som kunne vært unngått, er situasjonen politikerne nå står i.

Når kommunen selv skriver at kostnaden var planlagt, men falt ut av budsjettet ved en feil, er det nærliggende å konkludere med at dette ikke er en uforutsett utgift - men en sak som ikke ble fulgt godt nok opp.

Og når slike glipper oppstår, blir regningen til slutt sendt til formannskapet.

Saken behandles i formannskapet i Ringerike kommune 18. mars.