fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Når en kaffekopp blir et juridisk mareritt

15-01-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Når en kaffekopp blir et juridisk mareritt

Det er ikke hver dag en bruksendring fra klesbutikk til kafé utløser seks sider med juridisk alarmberedskap, historiske skjøter fra 1920, henvisning til lagmannsrettsdom og et tilsynelatende prinsipielt oppgjør med...

Les mer i RingeriksAvisa

Feil på tale- og mobildata

15-01-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Telenor har registrert en feil på mobil tale og mobildata. De jobber nå med kartlegging og feilsøk for å få en oversikt over omfang og kundekonsekvenser.

Les mer i RingeriksAvisa

Endelig: Lottotrekningen forsvinner fra NRK

15-01-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Endelig: Lottotrekningen forsvinner fra NRK

Lotto-trekningen forsvinner fra NRK, 40 år etter første sending.

Les mer i RingeriksAvisa