fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Kronprinsessen bodde fire dager i Epsteins hus i 2014: – Utviste dårlig dømmekra…

31-01-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Kronprinsessen bodde fire dager i Epsteins hus i 2014: – Utviste dårlig dømmekraft

Slottet opplyser at kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein hadde kontakten i 2014 – og vedgår at informasjonen de tidligere har gitt, ikke stemte.

Les mer i RingeriksAvisa

Høy bruk av digitale helsetjenester i Norge

30-01-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Høy bruk av digitale helsetjenester i Norge

En ny undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at seks av ti nordmenn har brukt digitale helsetjenester det siste året.

Les mer i RingeriksAvisa

Oljefondet kjøper stadig mer av USAs statsgjeld

30-01-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Oljefondet kjøper stadig mer av USAs statsgjeld

Oljefondet investerer stadig mer i amerikanske statsobligasjoner, som ved årsskiftet utgjorde 9,4 prosent av fondets totale investeringer.

Les mer i RingeriksAvisa

Én død og én kritisk skadet i trafikkulykke

29-01-2026 Blålys brann politi ulykker NTB - avatar NTB

En person er død og en annen ble kritisk skadet i en kollisjon mellom en lastebil og to personbiler i Hå kommune på Jæren i morgentimene.

Les mer i RingeriksAvisa