For la oss være ærlige: Mennesker over 60 år er ikke en egen samfunnsart som trenger sin egen festival. De går allerede på konserter, besøker gallerier, trener, deltar i foreninger, går på kino og fyller frivilligheten med innhold. De trenger ikke en egen «særfestival» for å minnes om at de fortsatt lever et aktivt liv.

Når kommunen og Hønefoss By AS nå bruker tid og ressurser på å «lage møteplasser for seniorene», gir det et feil signal. Det antyder at eldre ikke allerede er del av samfunnet – at de må få et eget reservat for å delta. Det er både nedlatende og unødvendig.

80 prosent kunne like gjerne vært for alle

Ser man nærmere på innholdet i programmet (konserter, foredrag, trim, humor, kurs, utstillinger og sosiale møteplasser), er det ingenting særskilt «senioraktig» ved mesteparten av det. Faktisk kan man med letthet si at omtrent 80 prosent av arrangementene passer like godt for folk i 30- og 40-årene.

Derfor er det ingen grunn til å kalle dette en «seniorfestival». Det kunne like gjerne vært en byfestival for alle aldersgrupper – akkurat som det meste av annet kulturliv.

En symbolsk aldersmur

Bak de velmente formuleringene om «å sette seniorene i sentrum» og «mobilisere seniorressursen», ligger et tankesett som i seg selv virker gammeldags. For hvorfor skal man mobilisere en ressurs som allerede er mobilisert? De fleste i 60–75-årsalderen er yrkesaktive, reiser, deltar i politikk og driver frivillige organisasjoner.

Når man lager egne arrangementer for dem, skaper man samtidig en usynlig mur: en «eldrefestival» der deltakerne får høre hvor viktige de er – i stedet for å være en del av den vanlige strømmen av samfunnsaktiviteter.

Dette er en form for aldersinndeling som verken gjenspeiler virkeligheten eller behovet.

Bruk heller kreftene på inkludering

Om kommunen virkelig ønsker å «bygge fellesskap», burde de i stedet tenke integrasjon – ikke segmentering. For samfunnet trenger ikke flere arenaer som deler oss etter alder. Det vi trenger, er felles møteplasser som binder oss sammen.