Angrepet søndag rammet fem baser i fire tidssoner: Olenja, Belaja, Ivanovo Severnyy, Dyagilevo og Ukraina. Hvor mange fly som ble ødelagt eller skadet, er uklart.
De første ukrainske meldingene gikk ut på at over 40 russiske fly var skadet eller ødelagt. Andrij Kovalenko, som leder Ukrainas senter mot desinformasjon og sitter i landets nasjonale sikkerhetsråd, uttalte senere at 13 russiske fly var ødelagt og andre skadet.
Britisk etterretning hevder 15–18 fly ble ødelagt. Russland har ikke oppgitt noe konkret tall.
Tapet beskrives uansett som det største for det russiske flyvåpenet siden andre verdenskrig.
Ukrainas angrep søndag var blant temaene i en lang telefonsamtale mellom Donald Trump og Vladimir Putin onsdag kveld.
– Putin sa veldig tydelig at han vil besvare de nylige angrepene mot flybasene, skrev Trump på Truth Social etter telefonsamtalen.
Kan ikke erstattes på mange år
Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen, tror imidlertid ukrainerne nå vil oppleve færre angrep fra russiske strategiske bombefly.
– Ukraina har påført russerne et tap de ikke kan erstatte på mange år. Minst 25–33 prosent av Tu-95, Tu-22M3 og A-50-flåten er ødelagt eller kannibalisert for deler, sier oberstløytnant Ydstebø.
Det koordinerte anslaget mot fem flybaser i fire ulike tidssoner er kalt Russlands Pearl Harbor. Men eksperten mener dette er verre enn det Japans overfall var for amerikanerne under andre verdenskrig.
– Sammenligningen med Pearl Harbor halter historisk – men målt i prosent av total flåte er tapet større enn det USA opplevde i 1941, sier Ydstebø.
Andre militærstrateger minner om at Pearl Harbor var et anslag i en angrepskrig, mens Spiderweb er del av en forsvarskrig. Uansett er prosenttapet for de russiske flystyrkene høyere enn det den amerikanske marinen opplevde i tap av skip i 1941.
– Det er et betydelig slag mot russernes evne til å fyre av kryssermissiler mot Ukraina. Russerne produserer ikke disse tunge bombeflyene lenger – mange eksisterende fly er allerede kannibalisert for deler, sier Ydstebø til NTB.
Vil skjerpe sanksjonene
I USA jobbes det nå med nye sanksjoner mot Russland, til tross for tilbakeholdenhet fra president Donald Trump.
Senatet kan stemme over senator Lindsey Grahams «supertollsanksjoner» allerede denne uken, mens G7-lederne møtes 15.–17. juni for å tette smutthull.
Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet peker på at Trump kan spille en avgjørende rolle i hvor han lander i å støtte supertollsanksjonene.
– Donald Trump har så langt unngått å ta stilling til om USA skal stramme til militærhjelpen, sier statsviter Hilmar Mjelde.
Han sier angrepet gir Kreml en ny grunn til å ønske våpenhvile.
– Men de velger likevel å fortsette krigen fordi de fortsatt ser seg tjent med det – særlig så lenge Trump vender seg bort fra Ukraina.
Kan motvillig godkjenne sanksjoner
USA-eksperten Mjelde tror at Donald Trump kan la Kongressens nye sanksjonspakke passere.
Pakken inneholder sekundærsanksjoner som utestenger alle som handler russisk energi, fra det amerikanske finanssystemet.
Den åpner også for straffetoll på opptil 500 prosent mot land som trosser forbudet.
– Det store spørsmålet er om han lar Kongressen slippe til med sekundærsanksjoner som også rammer Kina og India. Går pakken igjennom, kan den bite langt hardere enn dagens tiltak, mener Mjelde.
