onsdag, 11 desember 2024 09:34

Fra sushi til strategisk verktøy: Hva skjer med Sabrura Hønefoss?

Skrevet av
Tidligere Sabrura i Hønefoss Tidligere Sabrura i Hønefoss Arkivfoto: Frank Tverran/RingeriksAvisa

I fjor opplevde Hønefoss et farvel til Sabrura, en sushirestaurant som mange satte pris på. Det tidligere restaurantkonseptet ble lagt ned, og selskapet bak skiftet navn til Hjørnematen AS. Hjørnematen AS, tidligere kjent som Sabrura Hønefoss, har imidlertid alltid hatt de samme eierne. Det betyr at selskapet ikke har blitt en del av en ny fusjon, men snarere fungert som en plattform for å innfusjonere andre foretak i konsernet.

I oktober 2024 ble det sendt ut kreditorvarsel som annonserte at flere selskaper ville bli innfusjonert i Hjørnematen AS. Hele syv selskaper har nå blitt innlemmet (Tallene bak navnene viser underskudd før skatt i 2023)

SOT STEEN & STRØM AS - 2,2 mill

SOT VALKYRIEN AS -7,4 mill

SOT TRIADEN AS  -2,8 mill

KOMPIS KLØFTA AS -6,4 mill

SOT VÅGEN AS - 4,2 mill

KOMPIS GRIMSTAD AS - 5,1 mill

KOMPIS STORKAIA AS - 5,6mill

Fusjonen ble gjennomført med Hjørnematen AS (Underskudd i 2023 med - 6 mill) som overtakende selskap. Styreleder i Hjørnematen AS er Frank Angelvik, og selskapet er heleid av Sabrura Drift AS.

Del av et milliardkonsern

Sabrura Drift AS, med et resultat før skatt på 20,1 millioner kroner, er igjen heleid av Bitastad AS. Bitastad AS tilhører et komplekst ærverdig eierskap. Selskapet eies i sin helhet av Bitastad Holding AS, hvor hovedaksjonæren er Salvesen og Thams Invest AS. Sistnevnte har en dominerende eierandel på 93% av Bitastad Holding AS, og største eier av Salvesen og Thams Invest AS er Salvesen & Thams AS.

Med et resultat før skatt på imponerende 333 millioner kroner i 2023 er Salvesen & Thams AS en av Norges sterkeste private finansaktører. Deres eierskap inkluderer blant annet:

Kverva Finans AS (33,3%)

Tenga AS (18,8%)

Varig Orkla Forsikring Gensidig (16,5%)

Ivestitude AS (15,5%)

Bak disse strukturene befinner det seg ytterligere selskaper og investeringer, noe som viser kompleksiteten i konsernets nettverk.

Hva nå?

Historien om Hjørnematen AS er et eksempel på hvordan selskaper kan brukes strategisk innenfor konsernstrukturer. Selv om selskapet ikke er en del av en fusjon i tradisjonell forstand, har det blitt et verktøy for å innfusjonere andre foretak. Dette markerer en overgang fra å være en lokal restaurant til å spille en rolle i en langt større økonomisk strategi. Hva som vil skje videre med Hjørnematen AS, gjenstår å se. Dersom eier velger konkurs, vil ikke merkevarene Sabrura, Kompis eller Sot bli nevnt - bare det mer nøytrale "Hjørnematen".

 

 

Andre saker å lese

Grand Hotell i Hønefoss – fra gjestgiveri til historisk steinbygg

16-01-2025 Lokalhistorie Mathilde Melby - avatar Mathilde Melby

Grand Hotell i Hønefoss – fra gjestgiveri til historisk steinbygg

Grand Hotell i Hønefoss bærer på en lang og fascinerende historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Opprinnelig fantes et Grand Hotell i en gammel trebygning, men...

Les mer i RingeriksAvisa

Film om rettsløse tyskerjenter vises på 100 kinoer: – Dette er tapernes historie…

16-01-2025 Nyheter NTB - avatar NTB

Film om rettsløse tyskerjenter vises på 100 kinoer: – Dette er tapernes historie

– Det har vært helt overveldende og helt fantastisk, sier Lena-Christin Kalle om mottakelsen for dokumentaren «De rettsløse».

Les mer i RingeriksAvisa

Store sprik i meningsmålingene: Arbeiderpartiet i krise eller på vei opp?

15-01-2025 Politikk Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Store sprik i meningsmålingene: Arbeiderpartiet i krise eller på vei opp?

To ferske meningsmålinger gir et svært ulikt bilde av Arbeiderpartiets oppslutning ved inngangen til 2025. Mens Schibsted-avisene viser rekordlave tall for regjeringspartiet, maler NRKs måling et lysere bilde. Forskjellene reiser...

Les mer i RingeriksAvisa

Landsomfattende undersøkelse: Tre av ti avhengige av rentekutt i år

14-01-2025 Nyheter NTB - avatar NTB

Landsomfattende undersøkelse: Tre av ti avhengige av rentekutt i år

Tre av ti låntakere oppgir at de er avhengige av at renta settes ned i år for å få økonomien til å gå opp, ifølge en undersøkelse.

Les mer i RingeriksAvisa