Stille rundt eiendomsinnløsning

I et skriftlig spørsmål fremmet 09.11.2025 ba stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) om redegjørelse for hvor mange eiendommer som er innløst i forbindelse med Ringeriksbanen og tok opp at flere av disse eiendommene nå leies ut fordi byggestart lar vente på seg.

Svaret fra samferdselsminister Jon‑Ivar Nygård (A) kom 14.11.2025:

Totalt 33 boliger er kjøpt.

Av disse er 32 leid ut i påvente av byggestart.

Hvem betaler – og hvem sitter igjen?

Det første kritiske punktet er at folk har måttet flytte fra hjem de har eid – og noen steder i flere generasjoner – uten at byggingen er i gang. Wold peker på at tidligere eiere skal ha fått «laveste markedspris» uten mulighet til fri budrunde. Svaret fra ministeren nevner riktignok frivillig salg og kjøpsprosess «etter ønske fra tidligere eier». Men hva betyr egentlig dette i praksis? Hvor fri var beslutningen for den enkelte?

Det andre punktet: At 32 av 33 kjøpte boliger nå er leid ut – ikke revet eller benyttet – betyr at prosjektet har betalt for tomme boliger i årevis mens beslutningen om byggestart henger i løse lufta. Dette er et økonomisk tap – for staten/framtidig prosjekt – og et sosialt tap for de menneskene som ga fra seg sine hjem.

Og det tredje punktet: Hvor mange eiendommer totalt er kjøpt? Svaret «litt over 50 %» indikerer at Nye Veier stoppet på halvvegen med å kjøpe opp eiendommer.

Regjeringens trenering – og konsekvensene

At prosjektet har fått status «planlegges» men fortsatt ikke har fast bevilgning eller startdato, er godt dokumentert. På prosjektets egen nettside heter det åpent: «Stortinget har ikke vedtatt finansiering av prosjektet».
En artikkel fra august 2025 oppsummerer situasjonen slik:

«Stortinget vedtok bygging. Fire dager etter sendte regjeringen et brev som kan utsette Ringeriksbanen i tiår.»

Dette indikerer at selv om det foreligger politisk vilje og planvedtak – «regulert reguleringsplan» er på plass (vedtatt 27. mars 2020) – så er realiteten at prosjektet står i bero fordi finansiering og prioritering ikke følger opp.

For de som har flyttet – og for dem som fortsatt venter – er dette ikke bare en politisk sak. Det er konkret: et hjem som ble innløst, en innløsning som fører til usikkerhet, og en fremtid som ikke er kjent.

Rettferdighet og krav til gjenkjøp

Wold foreslår at dersom regjeringen fortsetter treneringen, bør tidligere eiere gis mulighet for gjenkjøp av sine tidligere hjem med betydelig prisreduksjon. Dette er et krav som hviler på et prinsipp om rettferdighet: Hvis du blir “tvunget” ut – selv om prosjekter har ventetid – må det være en form for kompensasjon for den tid du går uten hjemmet ditt og uten resultater.

Ministerens svar gir ingen garanti for et slikt gjenkjøp eller kompensasjon utover ordinær innløsning. Dermed står mange berørte i en limbo-situasjon: de har flyttet, deres hjem er nå leid ut, og det finnes ingen klart definert rett til å komme tilbake eller få erstatning utover prisen de fikk da de solgte.

Trenering blir realitet

Til tross for løftene og ambisjonene, er realiteten for mange: Eiendommer er kjøpt og boliger leid ut – uten at byggestart er definert, og dermed uten at prosjektet leverer. Dette er ikke bare et spørsmål om politiske prioriteringer eller budsjett – det er et spørsmål om tillit og rettferdighet.

For de berørte – inkludert kommuner som Ringerike – er det viktig at det stilles konkrete krav til ansvar: Hvor lenge skal disse boliger leies ut før byggestart? Hva skjer med de som har solgt? Hvilken kompensasjon får de? Og ikke minst: Når kan prosjektet forventes å starte?

Når utrullingen av Ringeriksbanen har så lenge tidshorisont, virker det minst like presserende å løse de sosiale og økonomiske spørsmålene rundt innløsning og bosetting – som å vente på tunnelboremaskinen.