En langvarig strid om EUs fjerde energipakke nådde et høydepunkt denne uka, da det ble kjent at Energidepartementet har behandlet ferdig tre av i alt åtte direktiver og forordninger i pakken og oversendt disse til regjeringen for godkjenning.
De tre direktivene er fornybardirektivet, boligenergidirektivet og direktivet for energieffektivisering.
Men dette har fått Senterpartiet til å tenne på alle plugger. De truer nå med å forlate regjeringen om direktivene blir innlemmet i EØS-avtalen.
Sjokkerer
Resten av EU har siden 2019 praktisert det samme regelverket, også kalt Ren energi-pakken – noe også Norge er forpliktet til gjennom EØS-avtalen.
– Folk er sjokkert, sier nestleder og ansvarlig for økonomisk politikk ved tankesmia European Policy Centre (EPC), Georg Riekeles, til NTB.
Striden føyer seg inn i rekken av andre utspill, som å skrote kraftkabler til Danmark, holde igjen strøm i Norge når prisene er høye på kontinentet og ikke minst Frp-utspillet om å bruke norsk gass som forhandlingskort overfor EU.
– At sentrale norske politikere nå truer med å kutte kabler og gasseksport, og river i håndbrekket i klimakampen, blir møtt med hoderysting og vantro i Brussel, København, London, Berlin og andre europeiske hovedsteder, sier Riekeles.
Både Sveriges energiminister Ebba Busch og danske energiaktører har tidligere reagert kraftig på planene om å skrote to av fire kraftkabler til Danmark, noe også Arbeiderpartiet nå går inn for.
– Det vil være en fullstendig katastrofe, uttalte Busch til NTB i midten av desember.
– Kortsiktig og farlig
Nordmenn som jobber for den norske kraftbransjen i Brussel, bekrefter overfor NTB at saken har blitt en «snakkis».
– Mange undres over at Norge tjener så store penger på høye gasspriser, men reagerer som de gjør når strømprisene blir høye. Strømprisen er jo tett forbundet med gassprisen, sier en person i kraftbransjen som ikke ønsker navnet sitt på trykk.
Riekeles lurer på hvorfor norske politikere velger å være så innadvendt.
– Det er både trist, kortsiktig og farlig. I møte med store sikkerhetsutfordringer fra Russland og Kina og Trumps varslede handelskrig, er det ikke Norges interesse å stå alene, sier han.
– Dagens verden handler på dramatisk vis ikke lenger om samarbeid og felles regler, men om maktbruk og utpressing – på sikkerhet, grenser, toll, skatt og energi. Det bør ikke være Norges agenda.
Het potet
Særlig fornybardirektivet har lenge vært en het potet mellom Norge og EU. EU har lagt uvanlig sterkt press på Norge i saken.
EUs forrige energikommissær Kadri Simson gikk til det høyst uvanlige skrittet å gi Norge en frist for å innlemme direktivet. Den ble ikke holdt.
Etter det NTB kjenner til, var det EUs energidepartement, DG Energy, som instruerte Simpson. Departementet skal nå ha sett seg grundig lei av Norges sendrektighet når det gjelder å innføre den felles energilovgivningen.
NTB har i lengre tid forsøkt å få DG Energy i tale om saken, uten å lykkes.
Men omkvedet i EU er at Norge må si ja til Ren energi-pakken. De to andre EØS-landene, Island og Liechtenstein, har allerede gitt tommel opp.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic har gitt Norge frist til det neste EØS-rådsmøtet i mai med å vise framgang i saken.
Ny handlingsplan
EUs nye energikommissær Dan Jørgensen har satt seg fore å strømlinjeforme EUs energisystem og få ned energiprisene. 26. februar skal han legge fram en egen handlingsplan.
Men Norges nei til EUs energiregelverk kan bli et problem, uttalte han i et intervju med NTB i slutten av november.
– Jeg skal ha noen gode, grundige samtaler med Norge ganske raskt. Og jeg forventer et riktig godt samarbeid, sa Jørgensen.
